Kommunereformen

Kommunereformen

Kommunereformen ble initiert våren 2014 og innebar et utredningsansvar for alle kommuner. Arbeidet skulle danne grunnlaget for kommunestyrenes vurderinger og vedtak om kommunestruktur våren 2016. Reformen skal legge grunnlag for sterkere kommuner som kan ivareta velferdsoppgaver både nå og i framtiden, og sikre gode lokalsamfunn for innbyggerne.

Målet med reformen

  • Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet.
  • Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Kommunegrensene skal i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner.
  • Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer.
  • Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt lokalt. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger.

Framdriftsplan

Reformen ble satt i gang juni 2014. Høsten 2016 oppsummerte fylkesmannen prosessene lokalt. Våren 2017 skal regjeringen legge fram en stortingsproposisjon om nye oppgaver og en proposisjon om ny kommunestruktur. 1. januar 2020 skal alle sammenslåinger være gjennomført.

Se mer informasjon om stadiene i prosessen.

Antall kommuner

  • Før reformen (juni 2014): 428
  • Status pr. april 2017:
    • 153 kommuner med positive vedtak om sammenslåing
    • 118 kommuner i 46 sammenslåinger
    • Antall kommuner etter sammenslåing: 356

Les mer