Naturen i Nordre Follo

Kort fortalt

  • Privatpersoner og profesjonelle aktører er lovpålagt å undersøke om det er viktig natur eller vilt å ta hensyn til før man bygger ut et område eller gjør andre tiltak som direkte eller indirekte påvirker natur.
  • Nordre Follo har en rik og variert natur, fra fjord og strandlinje via kulturlandskap og innsjøer til de dype skoger i marka. Kommunen har også flere naturreservater og landskapsvernområder, samt en drikkevannskilde (Gjersjøen).
  • Det finnes en rekke sjeldne naturtyper i kommunen, blant annet slåtteenger, gammelskog, amfibiedammer og hule eiker.
  • Her finner du også tips til hvordan du kan bidra til å bekjempe fremmede arter, som brunsnegl.
  • I Kommunekart finner du all offentlig tilgjengelig informasjon om naturverdier og naturregistreringer i kommunen. 

Aktsomhetsplikten

Før man bygger ut et område eller gjør andre tiltak som direkte eller indirekte påvirker natur, er både privatpersoner og profesjonelle aktører lovpålagt å undersøke om det er viktig natur eller vilt å ta hensyn til. Husk at registreringene i Kommunekart ikke nødvendigvis er uttømmende. Det kan finnes truede arter, viktige naturtyper og viktige viltområder i det aktuelle området selv om det ikke er blitt registrert. Legg alltid føre-var-prinsippet til grunn før du gjør noe. Du kan også kontakte kommunen for å få råd og veiledning.

Naturverdier

Nordre Follo kommune er relativt godt kartlagt for viktige naturverdier.

Informasjon om dette er samlet i kommunens kartverktøy Kommunekart, og informasjonen er tilgjengelig for alle.

Sensitiv naturinformasjon, for eksempel rovfuglreir, er unntatt offentlighet og vises ikke i Kommunekart.

Utvalgte naturtyper

Noen naturtyper er særlig viktige for det biologiske mangfoldet. Dette er naturtyper som er særlig artsrike, som er levested for arter som er på rødlista, eller som har en spesiell funksjon for enkelte arter. Noen av disse naturtypene har fått ekstra beskyttelse i form av status som utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven. I Nordre Follo finnes de utvalgte naturtypene hule eiker og slåttemark.

Støtte til naturmangfoldtiltak

Du kan søke økonomisk støtte til naturmangfoldtiltak i Miljødirektoratets elektroniske søknadssenter. Grunneiere, privatpersoner, frivillige organisasjoner, kommuner, virksomheter og institusjoner kan søke tilskudd til:

Fremmede arter

Fremmede arter regnes som én av de fem største truslene mot naturmangfoldet.

Arter sprer seg naturlig, men dette er en langsom prosess som i tillegg begrenses av landskapsstrukturer som fungerer som spredningsbarrièrer, for eksempel hav, fjellkjeder og elver.

Nye arter har likevel i lange tider funnet veien til Norge gjennom menneskers ukritiske flytting av planter og dyr, det være seg som nyttevekster og -dyr, prydplanter, jaktbart vilt eller som blindpassasjerer. Fremmede arter regnes som én av de fem største truslene mot naturmangfoldet, både i Norge og globalt.

Ikke alle fremmede arter utgjør en trussel for biologisk mangfold. Det er først når en fremmed art utkonkurrerer hjemlige arter, at den betegnes som skadelig. Én av ti fremmede arter blir et problem fordi den dominerer i naturen og fortrenger mangfoldet av arter som er der fra før. I tillegg til å fortrenge stedegne arter og endre naturtyper, påfører flere av disse artene samfunnet store økonomiske kostnader.

Planter

Mange hageplanter er dårlig tilpasset vårt kalde klima, mens andre klarer seg så godt at de finner veien over hagegjerdet og blir såkalte hagerømlinger. Ulovlig tømming av hageavfall i natur- og friområder er en viktig kilde til hagerømlinger. Enkelte av disse har utviklet seg til å bli problemarter, og i mange tilfeller overtar de fullstendig hvis de får spre seg uforstyrret. Ikke bare plantelivet, men også insekter, fugler og andre dyr blir påvirket av dette.

Hovedproblemene blant planter er kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø, parkslirekne, kanadagullris, lupiner, fagerfredløs og gravmyrt. Kommunen har systematisk bekjempet kjempebjørnekjeks siden 2004. Arbeidet har gradvis blitt utvidet og omfatter i dag alle kjente forekomster av kjempebjørnekjeks samt utvalgte lokaliteter med kjempespringfrø, parkslirekne, hagelupin og kanadagullris.

Dyr

Fremmede dyrearter kan gjøre stor skade på det naturlige artsmangfoldet, blant annet ved å føre med seg sykdommer og utkonkurrere norske arter. I Nordre Follo finnes blant annet mink, kanadagås og brunskogsnegl. I tillegg har krepsepesten kommet hit, en sykdom som angriper den hjemmehørende edelkrepsen, og som fulgte med da amerikansk signalkreps ble satt ut i Sverige.

Hva kan du bidra med?

Det er viktig at alle deltar i arbeidet med å hindre videre spredning av disse fremmede planteartene. Flere av plantene er vanlige hageplanter, slik at mye kan gjøres gjennom riktig håndtering av hageavfallet. Kommunen har begrenset med ressurser tilgjengelig for bekjempelse av fremmede arter og er avhengig av at innbyggere og næringslivet i større grad blir med på dugnaden. Meld fra til kommunen om du finner nye forekomster av en fremmed art eller lurer på hvordan du kan bidra med å bekjempe!

Jeg har en fremmed skadelig art i hagen - hva nå?

Du trenger ikke fjerne planter du allerede har i hagen. Det er imidlertid ulovlig å la dem spre seg utenfor hagen. Dette betyr at du som hageeier plikter å sørge for at hageplantene dine ikke blir til hagerømlinger. Dette kan for eksempel gjøres ved å klippe planten ned etter den har blomstret av men før den setter frø, samt fjerne utløpere dersom de begynner å nærme seg eiendomsgrensen.

Råd og veiledning for bekjempelse av fremmede arter

I Nordre Follo er det i hovedsak fremmede plantearter som utgjør størst trussel overfor vårt biologiske mangfold.

  • Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum) Flerårig plante som kan bli opptil 4 m høy. Formerer seg med frø (40-50 000 frø per plante), som kan beholde spireevnen i jorda i åtte år. Utkonkurrerer alle andre plantearter der den etablerer seg. Forveksles av mange med den norske planten sløke. Man kan enkelt skille disse fra hverandre ved å se på bladene. NB: Om man får plantesaften på seg kan den sammen med sollys forårsake brannskader i huden (fototoksisk reaksjon). Bruk regntøy og oppvaskhansker om du skal fjerne denne planten selv, eller kontakt kommunen så fjerner vi den for deg.  
  • Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera) Også vakre planter kan utgjøre stor trussel mot naturen vår. Kjempespringfrø er en ettårig plante som kan bli opptil 180 cm høy. Spres med frø som slynges inntil 7 meter bort og beholder spireevnen i jorda i to år. Utkonkurrerer alle andre plantearter der den etablerer seg. Den har også veldig dårlig rotsystem. Dette øker faren for erosjon langs vassdrag, men gjør planten enkel å luke der man kommer til.  
  • Parkslirekne (Reynoutria japonica) Flerårig, bambusliknende plante. Den blir opptil 3 meter høy. Rotsystemet kan vokse ned til 3 meters dyp og opptil 7 meter bort fra planten. Den formerer seg med rotskudd og selv små plantebiter kan raskt gi opphav til nye planter. Vær derfor svært forsiktig med gressklipperen om du har en slik plante i nærheten. Parkslirekne regnes som én av verdens vanskeligste artene å bekjempe. Les faktaarket eller kontakt kommunen for råd før du begynner å bekjempe denne!  
  • Kanadagullris (Solidago canadensis) Flerårig plante med gule blomster. Sprer seg med frø og krypende jordstengler. Utkonkurrerer alle andre plantearter der den etablerer seg, blant annet ved hjelp av at den skiller ut kjemiske stoffer som hindrer andre planter i å spire og vokse i deres nærhet.  
  • Lupin (Lupinus sp.) Vakker å se på og populær hos mange. Likevel er denne en stor trussel mot våre norske plantearter samt mot våre summende venner, humlene. Lupinene formerer seg med frø og krypende jordstengler. Frøene kan beholde spireevnen i jorda i hele 50 år. Er én av få planter som er nitrogenfikserende (evnen til å gjøre nytte av nitrogengassen i lufta for å gjøre jorden mer næringsrik). Denne egenskapen bidrar til at lupinene utkonkurrerer alle andre plantearter der den etablerer seg.  
  • Fagerfredløs (Lysimachia punctata) Flerårig plante med gule blomster. Blir opptil 1 m høy. Sprer seg med rotskudd.  
  • Gravmyrt (Vinca minor) Flerårig, krypende plante som blir opptil 20 cm høy. Formerer seg raskt med rotskudd og stengelbiter og danner ett tett, markdekkende teppe som hindrer andre planter fra å kunne spire og etablere seg.
  • Brunsskogsnegl (Arion vulgaris) Brunskogsneglen kom til Norge fra Frankrike hvor den ikke er særlig plagsom hverken i hager eller i jordbruk. I Norge har den få naturlige fiender og har derfor spredt seg raskt på bekostning av mange norske hager. Den sprer seg 2-300 meter på egenhånd og kan legge opptil 400 egg.   Kommunen anbefaler bruk av plukkeredskaper og sneglefeller i kombinasjon med forebyggende tiltak som å fjerne yngleplasser. I motsetning til Nemaslug er dette tiltak som er effektive gjennom hele sesongen, ikke har samme negative effekt på naturlige sneglearter og kan gjenbrukes over flere år. Biologiske og kjemiske bekjempelsesmidler som Nemaslug og Ferramol skiller ikke på sneglearter som naturlig hører hjemme i norsk natur og brunskogsnegl. De har i tillegg begrenset effekt. For eksempel er Nemaslug ikke effektiv på snegler større enn 1 cm, mens Ferramol må legges ut like etter regnvær.   For å lykkes med å redusere brunsneglebestanden i et område, er man avhengig av at alle i samme område gjør en felles innsats. Uansett hvilken metode man velger å bruke er det lurt å alliere seg med naboene. Tips til bekjempelse fra Naturvernforbundet: Fjern skjulesteder og yngleplasser, håndter hageavfallet korrekt, lag barrierer, velg planter brunsneglen ikke liker, ta vare på brunsneglens naturlige fiender, plukk snegler og egg.

Hageavfall

Husk at det er forbudt å dumpe hageavfall i naturen, men gratis å levere hos Follo Ren! 

Follo Ren henter nå hageavfallet hjemme hos deg. Bestill henting av hageavfall på Follo Rens nettsider.

Hageavfall skal ikke kastes i naturen, men komposteres i egen hage eller leveres til godkjente avfallsmottak. Hageavfall som dumpes i friområder og natur (såkalte villfyllinger) regnes som forsøpling, og er ulovlig i henhold til forurensningsloven § 28 og naturmangfoldloven § 28. Nordre Follo kommune kan pålegge hageeiere og beboere å rydde opp. Dumping av hageavfall i natur er en stor kilde til spredning av fremmede arter og plantesykdommer. Det er også skjemmende, og uønskede dyr som brunsnegler trives godt i disse villfyllingene.

Har du fremmede skadelige plantearter i hagen din, er det viktig at disse håndteres forsvarlig. Har du kompost hjemme kan du ikke bruke denne til å kvitte deg med planterester fra fremmede skadelige arter. Disse skal håndteres som restavfall og destrueres ved forbrenning. Har du mindre mengder kan dette pakkes i tette plastsekker og kastes i din vanlige restavfallsdunk. Ved større mengder leveres dette i egen konteiner for svartelistede arter på Follo Rens gjenvinningsstasjoner.

Hule eiker

Hule eiker er en utvalgt naturtype etter lov og har derfor ekstra beskyttelse. Hvis du har en hul eik på din eiendom og vil utføre arbeid som kan påvirke treet, må du oppfylle aktsomhetsplikten. Kommunen kan bistå med råd og veiledning.

Eiketrær kan bli svært gamle. De fleste hule eikene er mer enn 200 år. Døde greiner og partier med død ved på stammen er en naturlig del av eldre eiketrær, og ikke tegn på at treet er i ferd med å dø eller gå overende. Barken vil med tiden bli grov og danne sprekker. I barken, på døde greiner og i vedmulden er det et mangfoldig liv av insekter, lav og moser. En rekke av dem er såkalte spesialister og har ingen andre leveområder enn de spesielle livsmiljøene som kan dannes i et hult eiketre. Når vi tar vare på trærne, beskytter vi samtidig mange andre arter. Derfor er hule eiker en utvalgt naturtype beskyttet av naturmangfoldloven.  

Aktsomhetsplikt

Naturmangfoldloven pålegger alle en generell aktsomhetsplikt overfor naturen. Kravet til å utvise aktsomhet er ekstra strengt når det gjelder utvalgte naturtyper, blant annet hule eiker. Hvis du har en hul eik på din eiendom og vil utføre et tiltak som kan påvirke treet, må du vurdere følgende:

  • Blir treet påvirket av tiltaket?
  • Kan tiltaket tilpasses på en slik måte at man unngår å skade eller felle treet?
  • Kan tiltaket gjøres mer skånsomt for å ta hensyn til treet?
  • Er det mulig å finne et alternativt sted for tiltaket?
  • Hvor viktig er den aktuelle eika for eikebestanden i Norge?
  • Hvor stor er nytten av tiltaket som skal gjennomføres?

Jo eldre og større eiketreet er, og jo mindre samfunnsnyttig tiltaket er, desto tyngre vil hensynet til treet veie. Aktsomhetsplikten kan innebære at tiltakshaveren må avstå fra tiltaket eller gjennomføre det på en annen måte enn det som var planlagt. Hvis du unnlater å gjøre disse vurderingene og å handle deretter, kan du bryte aktsomhetsplikten. Brudd på aktsomhetsplikten kan medføre at du får pålegg om å rette det som har vært gjort, og å gjennomføre avbøtende tiltak. Du kan også bli pålagt å betale miljøerstatning.  

Hvis du er usikker på om det du ønsker å gjøre oppfyller aktsomhetsplikten, bør du kontakte kommunen for å få veiledning.  

Hva defineres som en hul eik?

Eiketrær som oppfyller følgende kriterier, regnes som hule eiker etter forskriften og har særskilt beskyttelse:

  • Eiketrær som har synlige hulheter og en stammeomkrets på minst 95 cm
  • Eiketrær uten synlige hulheter, men med en stammeomkrets på minst 200 cm. Med «synlig hulhet» menes et hulrom som er større enn åpningen, og der åpningen er større enn 5 cm. Omkretsen skal måles i brysthøyde, altså 130 cm over bakken.
  • Også døde hule eiker har store naturverdier og er fortsatt en utvalgt naturtype med lovfestet beskyttelse. Eiketrær som står i produktiv skog er ikke omfattet av forskriften.    

Dette truer eiketrærne

Antallet hule, grove eiker i Norge er nedadgående og det er viktig å ta vare på de trærne vi har igjen samt sørge for at nye får vokse til. Hovedtruslene mot hule eiker er:

  • Utbygging og annen arealbruk
  • Hogst
  • Utskygging/gjengroing
  • Feil skjøtsel
  • Manglende rekruttering  

Store, gamle eiketrær hugges av flere årsaker, blant annet for å gi plass til bebyggelse og for å bedre solforholdene i hager. Noen er lei av alt løvet som faller ned hver høst. I boligområder og andre områder med stor ferdsel hender det at hule eiker felles av sikkerhetsgrunner. Dette er ofte unødvendig. Som regel kan sikkerheten ivaretas på en betryggende måte ved fagkyndig beskjæring eller andre tiltak.

Jeg har en hul eik – hva har jeg lov til å gjøre?

Tiltak som berører en hul eik på en privat eiendom, er ikke søknadspliktig med mindre tiltaket inngår i en bygge- eller delesak eller annen offentlig saksbehandling. Aktsomhetsplikten pålegger imidlertid grunneieren å gjøre en selvstendig vurdering av konsekvensen tiltaket vil få for eiketreet.   Sikringstiltak og beskjæring av grove og hule eiker bør alltid foretas av eikekyndige trepleiere eller i tett samarbeid med disse. Som en regel bør ikke døde greiner kuttes av gamle eiketrær. Døde eikegreiner utgjør normalt ikke noen større risiko enn det levende greiner gjør, ettersom de sakte forvitrer og ramler av bitvis. Et alternativ til beskjæring er for eksempel å støtte opp greiene.   Hvis du er usikker på om du kan gjennomføre tiltaket, bør du kontakte kommunen for å få veiledning. Du plikter å gjøre deg kjent med lover, forskrifter og planbestemmelser som omfatter ditt eiketre. Ta kontakt med kommunen for å få oversikt over planbestemmelsene.

Jordbrukstiltak

Hvis du eier eller driver en jordbrukseiendom og skal sette i gang et jordbrukstiltak som påvirker en hul eik, må du melde fra til kommunen. Tilbakemelding fra kommunen må foreligge før tiltaket kan utføres. Meldeplikten gjelder ikke positive skjøtselstiltak i tråd med den nasjonale handlingsplanen for hule eiker.

Amfibier

I Nordre Follo er det mange gårdsdammer og skogsdammer, og i disse dammene trives amfibiene. Alle norske amfibier er fredet etter viltloven. I Norsk Rødliste 2015 er damfrosk oppført som kritisk truet CR og stor salamander som nær truet NT. Bakgrunnen for at damfrosk er oppført på listen er at artens bestand er liten. Leveområdene til stor salamander er utsatt for ødeleggelse/forringelse og en antatt bestandsnedgang. Kommunen kan bistå med råd og veiledning.

I Norge er det seks arter amfibier: to salamanderarter (stor salamander og liten salamander), tre froskearter (buttsnutefrosk, spissnutefrosk, damfrosk) og en paddeart. I Nordre Follo kommune finner vi fem av seks arter - alle unntatt damfrosk. Salamanderne lever både i vann og på land. De legger egg i tjern og dammer på våren og holder seg der til utpå sommeren. Om vinteren går de i dvale på land. Det er en høy tetthet av dammer i Nordre Follo som er viktige for amfibiene. Dammene benyttes også av mange andre arter, og er derfor viktige for biologisk mangfold. 

Hva kan du gjøre for å ta vare på amfibiene?

  • Ikke fyll igjen dammer
  • Ikke sett ut fisk, da amfibieyngel blir spist av fisk
  • Ikke tøm dammen helt, men sikre et minimum av vann vår og sommer
  • Unngå at dammene gror igjen
  • Anlegg nye dammer
  • I kulturlandskapet er det viktig med en god kantsone rundt dammen
  • Sikre at amfibiene har gode vandringsveier mellom vannkildene

Gjenfylling av dammer er et terrenginngrep som er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven. Alle nye planer om dammer eller inngrep i eksisterende vannforekomster og vassdrag skal varsles til NVE. For alle tiltak gjelder naturmangfoldloven § 5 (forvaltningsmål for arter) og § 6 (aktsomhetsplikten).

Jordbrukstiltak

Hvis du har en gårdsdam på din eiendom kan du søke Follo landbrukskontor om tilskudd til opprensk/utbedring av dammen gjennom SMIL-midlene (spesielle miljøtiltak i landbruket).

Verneområder

Disse er vernede områder i Nordre Follo:

Delingsdalen naturreservat

Naturreservatet ligger på Svartskog. Naturreservatet strekker seg fra parkeringsplassen på Ingierstrand bad og østover mot E18. Det ble opprettet i 2008, og omfatter et areal på 399 dekar. Formålet med vernet er å bevare et velutviklet gammelskogområde med stor andel rike skogtyper som rik sumpskog og høystaudesgranskog, med tilhørende biologisk mangfold.

Gaupesteinmarka naturreservat

Naturreservatet ligger på grensen mellom Nordre Follo, Enebakk og Hobøl kommuner. Det ble opprettet i 2013, og omfatter et areal på cirka 6568 dekar. Formålet med naturreservatet er å bevare et stort og relativt lite påvirket skog- og landskapsområde, som representerer fattige til middels rike skogtyper med gran og furu i lavereliggende trakter over marin grense i Sørøst-Norges grunnfjellsstrøk. Området har særskilt betydning for biologisk mangfold. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

Kollåsen naturreservat

Naturreservatet ligger mellom Siggerudveien og Langen. Det ble opprettet i 2011, og omfatter cirka 1077 dekar. Formålet med naturreservatet er å verne et helhetlig område med gammel skog med sitt naturmangfold i form av naturtyper, økosystemer og arter, samt områdets naturlige økologiske prosesser. Området utgjør et helt kolleparti med slutninger i alle himmelretninger og med småskala kløftetopografi i partier. Den økologiske variasjonen er forholdsvis stor. Barskog dominerer området med mest rein granskog, men også en del blandingsskog med furu og noe rein furuskog på topper og skrinne partier. Spredt finnes til dels mye osp og noe bjørk, selje og rogn. Naturreservatet har stedvis mye død ved, og det finnes gamle trær av gran, furu, bjørk og osp spredt i området. Naturreservatet har særlig naturvitenskapelig verdi som et lavereliggende område i den boreonemorale barskogssonen som er tilnærmet uberørt av nyere inngrep.

Nærevann naturreservat

Naturreservatet ligger øst for Ski langs Siggerudveien. Det ble opprettet i 1992 og dekker et areal på 832 dekar, hvorav 177 er landareal. Formålet med vernet er å bevare et næringsrikt vann med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området.

Midtsjøvann naturreservat

Naturreservatet ligger øst for Ski langs Siggerudveien. Det ble opprettet i 1992 og er på 430 dekar, hvorav 103 dekar er landareal. Formålet med vernet er å bevare et næringsrikt vann med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området. Midtsjøvann er en populær badeplass på sommeren og skøyteis på vinteren.

Rullestadstjern naturreservat

Naturreservatet ligger øst for Kværnerveien i Ski. Det ble opprettet i 1992 og dekker et areal på 99 dekar, hvorav 72 dekar er landareal. Formålet med vernet er å bevare et viktig våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området.  

Svartskog landskapsvernområde

Landskapsvernområdet ligger på Svartskog og omfatter et område på cirka 1914 dekar. Det ble vernet i 2008. Formålet med vernet er å bevare et helhetlig, vakkert og egenartet natur- og kulturlandskap fra platået ned til fjorden. Området har særpreg fra tidligere tiders jordbrukslandskap med store hagemarksarealer med edelløvtrær og eikeskogsholt. Formålet er også å ta vare på barskogslia med bekkedal, kalkpåvirket tørrberg- og tørrengvegetasjon, samt øvrige biologiske og kulturhistoriske elementer som bidrar til å gi området dets verdifulle karakter. Det går blåmerkede turstier gjennom området. På vinteren er det oppkjørte skiløyper på åkerjordene.  

Trolldalen naturvernreservat

Naturreservatet ligger på Svartskog sørvest for gården Søndre Oppegård og ned mot Bunnefjorden. Det omfatter et areal på cirka 600 dekar. Formålet er å bevare et område som representerer en bestemt type natur i form av en relativ intakt kystnær lavlandskog i en vestvendt liside. I kantsonen langs innmark og på åkerholmene finnes hagemarkspreget skog med flere gamle og grove eiker. Langs fjorden finnes åpen strandeng. Videre er formålet å verne et område som har særlig betydning for biologisk mangfold ved at det inneholder rike og varierte vegetasjonstyper, som rik blandingsskog, lågurteikeskog, rik sumpskog og alm-lindeskog. Det går blåmerket tursti gjennom området.

Slorene våtmarksområde

Reguleringsplan for Slorene våtmarksområde ble vedtatt i 2005 av Ski, Ås og Oppegård kommuner. Våtmarksområdet ligger i Ski, Ås og Oppegård kommuner langs Dalsbekken som renner ut i Gjersjøen. Slorene er et viktig våtmarksområde for fugler. Naturtypen elvedeltaer/næringsrike sjøer har et stort biologisk mangfold av insekter og flaggermus. Det pågår arbeid med å utarbeide en skjøtselsplan for å sikre at områdets kvaliteter ikke forringes.

Ta kontakt med Fylkesmannen i Oslo og Viken om naturreservater og landskapsvernområder.

Ta kontakt med Klima og miljø i Nordre follo kommune om Slorene våtmarksområde.

Kontaktinformasjon

Miljørådgiver naturmangfold: Maja Dinéh Sørheim