Nå er byvekstavtalen endelig signert

Ny bro ved Oppegård stasjon er prioritert i avtalen. - En viktig dag for hovedstadsområdet. Dette har vi sett frem imot og ventet på, sier ordfører Hanne Opdan.

Fredag 27. november ble byvekstavtalen for Oslo og Akershus endelig signert av regjeringen og de lokale avtalepartene.

Byvekstavtalen, som ble ferdig fremforhandlet i 2019 og deretter politisk vedtatt av alle lokale parter, har manglet en endelig godkjenning fra regjeringen. Nå som dette er gitt, kan avtalen endelig tre i kraft.

- I dag er en viktig dag for hovedstadsområdet vårt. Endelig kan byvekstavtalen for Oslo og tidligere Akershus tre i kraft, - dette har vi sett frem imot og ventet på.  Med avtalen nå formelt på plass, kan vi også starte prosessen med å styre avtalen og legge til rette for videre godt samarbeid på transport- og arealfeltet, sier Opdan.

Av smittevernhensyn ble signeringen omgjort til en digital seanse på Skype. Ordfører Hanne Opdan deltok i møtet der regjeringen var representert med samferdselsminister Knut Arild Hareide og kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup. Fylkesrådsleder i Viken, Tonje Brenna, byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen og ordførerne i Lillestrøm og Bærum var også til stede i det digitale møtet.  

Vekst i kollektiv, sykkel og gange 

I 2019 fremforhandlet Akershus fylkeskommune og kommunene Oslo, Bærum, Skedsmo og Oppegård en byvekstavtale med staten. Gjennom avtalen forplikter staten seg til å bidra med mer penger til miljøvennlig transportinfrastruktur i Oslo og i tidligere Akershus.

Kommunene forplikter seg på sin side til å følge opp den regionale planen for areal og transport, blant annet ved å bygge tettere ved kollektivknutepunkter. 

- Byvekstavtalen er et viktig verktøy for å nå nullvekstmålet. Gjennom samarbeid og dialog på tvers av forvaltningsnivåer og der gjensidige forpliktelser ligger til grunn, kan vi sammen få til bedre kollektivløsninger, bedre framkommelighet, mer gange og sykkel og en mer samordnet areal- og transportpolitikk. Dette er alle viktige bidrag for å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren, sier Opdan.

Fornebubanen i Bærum er det største prosjektet som får midler gjennom byvekstavtalen, men også flere mindre prosjekter sikres statlig finansiering. 

Sikrer midler til Oppegård bro

I avtalen er det nedfelt at ny bro ved Oppegård stasjon skal prioriteres med midler gjennom avtalen. Det har lenge vært ønskelig å få bygd en ny bro over jernbanen, da dagens bro har for liten kapasitet og for dårlig trafikksikkerhet.

Oppegård syd er et viktig lokalsentrum langs Østfoldbanen, der kommunen ønsker å få til utvikling. Manglende finansiering til ny bro har imidlertid hindret dette, og det var derfor veldig gledelig da det ble klart at det var enighet om statlig bidrag til broa i 2019.

I tillegg til pengene fra staten vil kommunen gjennom utbyggingsavtaler forhandle om bidrag til broa fra de som ønsker å bygge ut i området. Krav om økonomiske bidrag til infrastruktur før utbygger får lov til å gå i gang med bygging, er vanlig praksis i utbyggingsavtaler. 

På denne bakgrunn startet kommunen i fjor opp arbeidet med en områderegulering for Oppegård lokalsenter. Områdereguleringen er forventet til førstegangsbehandling våren 2021. Det statlige bidraget, sammen med utbyggerbidrag, anslås å være nok til å finansiere broa.

Gang- og sykkelveier

Andre prosjekter som berører innbyggerne i Follo, og som ligger inne med midler i perioden 2019-2023, er:

  • Gang- og sykkelvei, fv. 152 Vevelstad-Smedsrudveien og fv. 152 Stenfelt- Greverud.
  • Finansiering av gang- og sykkelvei langs jernbanen Ås-Holstad.

Byvekstavtalen gjelder for perioden 2019-2029 og skal styres av avtalepartene i fellesskap. Det skal utarbeides fireårige handlingsprogram og årlige budsjetter. Oslopakke 3 inngår som en del av byvekstavtalen.

- Det er både små og store prosjekter i denne avtalen. Men til sammen utgjør de alle viktige skritt på veien mot en klimavennlig areal- og transportutvikling, her i vår felles hovedstadsregion, sier Opdan.  

Sist endret: 27.11.2020