Lær om planarbeid

Kort fortalt

  • Her finner du masse informasjon om hvordan en reguleringssak blir til.
  • Lurer du på når i en reguleringssak du kan komme med innspill? Ler mer under «Medvirkning».

Hva er en reguleringsplan?

En arealplan, eller en reguleringsplan, gir regler for hvordan arealene innenfor et område kan brukes eller hva slags bebyggelse som kan tillates. En reguleringsplan består av et plankart og planbestemmelser. Det finnes ulike typer arealplaner, og én eiendom kan være berørt av flere arealpplaner.

  • Plankartet viser for eksempel hvor boliger, veier, lekeplasser, parker og skoler skal ligge.
  • Bestemmelsene utfyller plankartet og definerer nærmere hvordan områdene kan brukes, hva som kan bygges og hva som skal bevares. Ofte inneholder bestemmelsene også regler om hva som må være på plass, som for eksempel en mer detaljert plan eller opparbeidelse av vei eller lekeplass, før man kan få lov til å bygge. Dette kalles rekkefølgebestemmelser.

En reguleringsplan er rettslig bindende for arealbruken i området. Dette betyr at den må følges. Hvis du skal bygge noe på en eiendom, eventuelt dele en eiendom, vil altså arealplanen(e) gi deg svar på hva som kan tillates og ikke.

Reguleringsplan

En reguleringsplan er en mer detaljert arealplan enn en kommuneplan. Reguleringsplanen angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser i bestemte områder i en kommune. Det kan lages to typer reguleringsplaner:

  • En detaljreguleringsplan (detaljplan) lages ofte for mindre områder, og legger rammer for hva som kan søkes om i en byggesøknad. Du kan ikke bygge noe som ikke er tillat i er detaljplan. Både private aktører og kommunen selv kan lage forslag til detaljplan.
  • En områderegulering lages der det er behov for avklaringer for et større område. Områdeplaner er mer generelle enn detaljplaner og legger rammene for hva en detaljplan skal inneholde. Områdereguleringer skal i utgangspunktet utarbeides av kommunen, men kommunen kan avtale med private aktører at de gjør jobben.

Alle områdeplaner og detaljplaner må utarbeides i henhold til plan- og bygningsloven.

Vanlige faser i en planprosess

Oppstartsmøte

Før planarbeidet starter opp må forslagsstiller ha et møte med planavdelingen om planidéen. I oppstartsmøtet gir kommunen rammer og føringer for planarbeidet.

Varsel om oppstart

Forslagsstiller skal varsle oppstart av planarbeid. Dette gjøres ved kunngjøring i avis og gjennom elektroniske medier, samt ved å sende brev til naboer og andre berørte parter.

Lage et planforslag

Forslagsstiller utarbeider et planforslag på bakgrunn av rammer og føringer fra kommunen, og innspill til planarbeidet som har kommet i forbindelse med varsel om oppstart. Det stilles spesielle krav til planforslagets innhold og kvalitet.

Planforslaget sendes til planavdelingen, som gjennomgår det innsendte materialet og forbereder saken for politisk førstegangsbehandling.

Førstegangsbehandling

Ved politisk førstegangsbehandlingen foreligger det et konkret forslag til reguleringsplan fra forslagsstiller. Forslaget består av et plankart og et sett bestemmelser, og mange vedlegg. I tillegg foreligger det et saksfremlegg eller en saksutredning, skrevet av saksbehandleres på planavdelingen, som beskriver planforslaget for politikerne.

Planforslaget blir deretter behandlet av utvalgte politikere i kommunen som sitter i det faste utvalget for plansaker. Dette utvalget bestemmer om forslaget skal legges ut på høring, om det skal bearbeides eller om det skal avvises.

Høring / offentlig ettersyn

Det er lovpålagt med en høringsfrist på minimum 6 uker. I høringsperioden skal alle som blir berørt av planen få mulighet til å uttale seg om den.

Privatpersoner kan komme med merknader eller innspill til planen, men det er bare berørte nasjonale og regionale organer som kan komme med innsigelse, se plan- og bygningsloven §5-4.

Annengangsbehandling

Når høringsfristen har gått ut, forbereder kommunens saksbehandler i planavdelingen saken til ny politisk behandling.

Først går saken til det samme utvalget som hadde saken til førstegangsbehandling, før saken går til kommunestyret for endelig vedtak.

Vedtak

Kommunestyret vedtar reguleringsplaner. Gjennom en vedtatt reguleringsplan blir arealbruken gjort bindende for den enkelte grunneier. Det betyr at den enkelte grunneier ikke kan gjøre tiltak på sin tomt som er i strid med den vedtatte planen.

Den politiske behandlingen av reguleringsplaner kan følges via den politiske møtekalenderen.

Klageadgang

Arealplaner er å regne som enkeltvedtak og kan påklages dersom du blir direkte berørt av planvedtaket

(Legge inn video «Hvordan steder blir som de blir», som ligger her )

Medvirkning

Hva er medvirkning?

I plan- og bygningsloven forstås medvirkning som enkeltpersoners og gruppers rett til å kunne delta i, og påvirke offentlige utrednings- og beslutningsprosesser. Det betyr at befolkningen i et samfunn er med på å planlegge sin framtid.

Medvirkning i planprosessen har et perspektiv om ”best mulig plan”, og har slik det beskrives i veilederen, mål om å:

  • sikre gode løsninger som tar hensyn til alles behov
  • legge til rette for at alle berørte og interesserte aktører kan komme til orde
  • fremme kreativitet og engasjement, og være en arena for demokratisk deltakelse i lokalsamfunn
  • fremskaffe et godt beslutningsgrunnlag

Hvorfor er medvirkning viktig?

Medvirkning er en grunnleggende forutsetning i et lokaldemokrati, og gir befolkningen muligheten til å delta og medvirke til bedre planløsninger.

Befolkningens aktive rolle i plan- og beslutningsprosessen fremheves som viktig for å ta vare på felles verdier og grunnleggende levekår i et bærekraftig samfunn.

Hvordan medvirkningen i planleggingen tilrettelegges, er avgjørende for å sikre velfungerende og effektive planprosesser. En for rask oppstart uten tilstrekkelig involvering fra berørte interessegrupper, gir ikke nødvendigvis mer effektive planprosesser.

Når kan jeg medvirke?

Helt i oppstartsfasen av en reguleringsplan skal berørte parter, naboer og andre interesserte varsles om at planarbeidet skal starte. Dette er første mulighet til å komme med innspill til planarbeidet.

Til et varsel om oppstart kan du for eksempel si noe om hva som er viktig for deg at planarbeidet tar hensyn til, og hvis du har masse lokalkunnskap er det nyttig for den som skal lage planen å få lære av din kunnskap.

Innspill som ble sendt inn til varsel om oppstart skal tas med videre i planarbeidet. Den som lager planen går gjennom alle innspillene fra den første medvirkningsfasen, og vurderer hvordan innspillene kan etterkommes.

Neste mulighet for medvirkning er under høringen. Den som har laget planen sender ut sitt forslag til reguleringsplan slik at alle som vil kan komme med innspill.

Nå foreligger det altså et konkret planforslag du kan vurdere. Hvis for eksempel ditt innspill til varsel om oppstart ikke er tatt hensyn til, eller du ser andre ting i planforslaget du er uenig i, kan du sende inn merknad om dette og spørre hvorfor. Ditt spørsmål, og svaret fra den som har laget planen, vil bli sendt videre til politikerne da planen skal opp til politisk behandling.

I noen tilfeller arrangeres det spesielle opplegg for medvirkning. Da inviteres for eksempel barn og unge til å komme å tegne sitt eget planforslag, eller beboerne innenfor planområdet får være med på en spørreundersøkelse. Det finnes mange måter å utnytte den eksisterende lokalkunnskapen på – det er bare kreativiteten som setter grenser!

Det vanlige er at det i løpet av høringsperioden arrangeres et åpent møte hvor den som har laget planen forteller om planforslaget, og hvor interesserte kan stille spørsmål og komme med innspill.

Hvilke planer du kan medvirke på akkurat nå finner du under «varsel om oppstart» eller «planer på høring» (LINK)

Kontaktinformasjon

postmottak@nordrefollo.kommune.no

Telefon sentralbord: 02178