Slik jobber vi med skolemiljøet på Ski ungdomsskole

I løpet av de to siste årene har rektor, inspektører, rådgiver psykisk helse og elevrådsleder vært på felles samlinger, jobbet med regelverk, organisasjon og ledelse og lært om hvordan de skal forebygge, avdekke og håndtere mistrivsel og krenkelser. De har også fått tips til gode foredragsholdere, artikler og hvordan de kan jobbe med ulike problemstillinger på egen skole.  

Følger vi ikke godt nok med?  

- Jeg opplever at skolen har god orden på det formelle når det gjelder å håndtere kjente saker knyttet til skolemiljøet, sier rektor Cathrine Sandsmark.  

- Avvik, aktivitetsplaner og tiltak, dette har vi rutiner på. Skolen har også gode tall på elevundersøkelsen og skolemiljøundersøkelser, og stadig færre melder fra om at de blir mobbet. Med så gode tall måtte jeg spørre meg om vi er for dårlige til å følge med. Ser vi ikke at barn blir mobbet og ekskludert, eller de sårbare barna som strever?  

- Når noen ringer meg og sier at sønnen deres ikke har det bra på skolen, iverksetter vi våre rutiner. Da vet jeg hva jeg skal sette i gang. Poenget for meg har vært å bidra til alle de som jobber her får nok informasjon og veiledning til å følge bedre med og avsløre mer, slik at vi fanger opp elever som kanskje ikke hadde det så bra som de gir uttrykk for på de formelle undersøkelsene, sier Cathrine.

Sårbare barn og krenkende adferd

- I løpet av disse to årene har vi blant annet hørt psykologspesialist Didrik Hægerland snakke om sårbare barn og hvilke tegn vi skal se etter. Vi har hørt professor Inger Lund snakke om voksne som krenker, om hvordan ironi, fleip, latterliggjøring og ovenfra og ned-holdning kan oppleves krenkende selv om det ikke var vondt ment fra lærerens side, sier Cathrine.  

- Dette er også noe vi har jobbet med i lærerkollegiet. Vi har vi øvd på å si fra til hverandre om adferd elever kan reagere på, og ikke minst ta imot slike tilbakemeldinger uten å gå i forsvar.  

Undersøkelser og samtaler

- Vi må jobbe systematisk med skolemiljøet hele tiden hvis ikke glipper det fort på en skole med over 600 elever. Som ledd i arbeidet gjennomfører vi skolemiljøundersøkelsen to ganger i året og elevundersøkelsen en gang. Sistnevnte er det Utdanningsdirektoratet som legger til rette for og vi gjennomfører undersøkelse på alle trinn. Vi går nøye gjennom resultatene og følger opp i etterkant. I tillegg har vi utviklingssamtaler og elevsamtaler to ganger i året, sier Cathrine.

Hjerteøvelsen

- Skolen har også innført en såkalt hjerteøvelse. Her plasserer lærerne alle sine elever på et stort hjerte med tanke på hvordan de vurderer sin relasjon til eleven. Alle klasser har tre lærere og de gjør denne øvelsen hver for seg. Etterpå sammenligner de resultatene. Hvis alle har plassert de samme elevene i ytterkant, eller utenfor hjertet, må de vurdere hva de har gjort i relasjon til denne eleven og hva de skal gjøre videre.    

Sosialpedagogisk plan

- Skolen jobber også med en sosialpedagogisk plan, som skal være klar til januar. Elevrådet har bidratt i arbeidet og planen inneholder aktiviteter som skal styrke samholdet mellom elevene. Aktivitetene blir lagt inn i et felles årshjul med klare rammer og ansvarspersoner.   

Cathrine forteller at skolen har gjort flere av aktiviteten tidligere også, men med den kompetansen de ansatte har nå, fungerer aktivitetene bedre for de sårbare elevene.

- Vi har for eksempel gått over til å arrangere aktivitetsdager per trinn og endret opplegget på skoleballet. Tidligere kom elevene til ballet for å spise og danse. Nå har vi lagt inn flere aktiviteter, f.eks. playstation-turnering og et rom hvor elevene spille ulike spill, eller bare snakke sammen.  

Skal delta på Drømmeskolen

Samlingene i regi av Utdanningsdirektoratet er nå avsluttet, men Ski ungdomsskole ønsker å jobbe videre for et trygt og godt skolemiljø. De skal delta på Drømmeskolen i regi av Voksne for barn. Dette er en modell for å jobbe systematisk med det psykososiale miljøet slik at elevene opplever trygghet og tilhørighet, får brukt resursene sine og styrket den psykiske helsen.

- En ressursgruppe skal delta på en todagers workshop, hvor vi får innføring i modellen, metodene og prøvd ut de ulike verktøyene, forteller Cathrine

- Og til våren skal vi lære opp elever på 9. trinn til å bli elevmentorer slik at de er klare til å være mentorer for 8. trinn når de selv starter på 10. trinn.  

- Vi skal ikke gjøre så mye i tillegg til å realisere den planen vi nå snart er ferdig med, men vi ønsker å engasjere elevene ytterligere ved å sørge for større eierskap til planen og årshjulet. Jeg er opptatt av at de tingene vi gjør, skal vi gjøre bra, avslutter rektor Cathrine Sandsmark.