Ofte stilte spørsmål
Kort fortalt
- Nedenfor finner du informasjon om temaer vi ofte får spørsmål om.
- Har du behov for ytterligere avklaringer, ta kontakt med kontaktlærer eller rektor på skolen.
YouTube på kommunale enheter
Nettbrett gir barna mulighet til utvidet kunnskap. De kan blant annet lære å bruke YouTube som en kilde til informasjon. YouTube tilbyr et bredt utvalg av videoer, som gir barna mulighet til å utforske og oppdage nye emner på en visuell og engasjerende måte.
Film er et effektivt medium for å forklare fagområder og ideer. Unge elever kan ha vanskeligheter med å lese tekst, som ikke er tilrettelagt for barn.
Ved hjelp av film og visuelle virkemidler kan informasjonen formidles på en måte som er lettere tilgjengelig. Dette gjelder spesielt når elevene selv får velge fagområder.
Virtuell opplevelse
Film gir også mulighet til å "reise" utenfor klasseromme, noe som kan være en stor motivasjonsfaktor. Gjennom film kan elevene utforske fjerne steder, historiske hendelser og forskjellige kulturer.
Den virtuelle opplevelsen kan bidra til å skape nysgjerrighet, entusiasme og interesse for læring. Filmene kan også inspirere elevene til å oppdage verden utenfor klasserommet.
Sperret for de yngste elevene
Det er lite aktuelt for de yngste barna å finne informasjon de skal jobbe med selv. YouTube er derfor sperret på digitale enheter for 1. og 2. trinn.
De andre elevene kan bruke YouTube via nettsiden. Kommunen har ikke databehandleravtale med YouTube og legger ikke opp til at elevene skal opprette konto eller lage egen profil her.
Lekser og digital enhet
Lekser er en del av skolens ordinære aktivitet og læreren kan derfor organisere opplæringen ved å gi lekser. Skolen avgjør hvilke verktøy eleven skal bruke.
Adgang til bruk av lekser (Udir.no)
Nettbrett gjør det mulig for barna å utvide kunnskap på tvers av tid og rom, uten at sammenhengen forsvinner.
Når barna får anledning til å bruke nettbrett både hjemme, på skolen og i fritiden kan de bli mer fleksible og selvstendige når det gjelder å tilegne seg kunnskap. '
De blir også engasjert på en annen måte enn ved tradisjonell klasseromsundervisning.
Bruk av nettbrett i barneskolen (UIS)
Skjermtid på skolen
Læreren avgjør når elevene skal benytte digitale enheter i læringen. Skjermbruken er i stor grad aktiv. Det vil si at elevene skaper eller samarbeider på digitale flater.
Strategi for digital kompetanse og infrastruktur
Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole sier følgende:
"Helsedirektoratet anbefaler at barn og unge i alderen 6–17 år bør begrense tiden de er i ro, særlig passiv skjermbruk i fritiden. Begrensninger av skjermbruk bør ikke gå ut over det pedagogiske arbeidet med digitale løsninger i skoletiden.
Det er ikke skolens ansvar å regulere elevenes bruk av skjerm på fritiden, men skolen må ha gode pedagogiske begrunnelser for skjermbruk i skoletiden, og god dialog med foreldrene om hvilke valg skolen tar."
Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole (regjeringen.no)
Lese- og skriveopplæring
Lese- og skriveopplæringen foregår både digitalt og analogt. Læreplanen i norsk etter 2. trinn sier:
«Elevene skal kunne lese med sammenheng og forståelse på papir og digitalt og bruke enkle strategier for leseforståelse» og «Elevene skal skrive tekster for hånd og med tastatur.»
Læreren tilrettelegger for læringsaktiviteter og avgjør når det er hensiktsmessig å bruke skjerm eller papir i undervisningen for å ivareta kompetansemålene.
Leseplan, Nordre follo kommune (PDF)
Spill og undervisning
Skolene i Nordre Follo bruker digitale spill i undervisningen. Omfang, type spill og den pedagogiske bruken varierer. Noen spill brukes til å drille spesifikke ferdigheter. Andre bidrar til tekstproduksjon, sosiale ferdigheter og etisk refleksjon.
Gjennom ulike spill kan elevene lære samarbeid, kommunikasjon, kreativitet, kritisk tenkning og problemløsning. Dette er kompetanser som er sentrale i Læreplan for Kunnskapsløftet 2020 (LK20).
Spill er nyttig i spesialundervisning og har mange muligheter for individuell tilpasning. Elevenes læringsutbytte varierer ut ifra hvordan læreren designer undervisningen og hvilke aktiviteter det legges opp til i arbeidet med spillene.
Læreren er ofte avgjørende i barns læringsutbytte, også ved bruk av spill i undervisningen.
Hva sier forskningen?
Gode eksempler på praksis (GEPP)
Gode eksempler på praksis (GEPP) er et forskningsprosjekt, der Universitetet i Oslo og fem kommuner på østlandet deltok. Skoler i Oppegård kommune var med i prosjektet. Målet var å gi gode eksempler på praksis fra skoler der en-til-en løsning var godt etablert.
Gepp-rapport: Undervisning i en-til-en-klasserommet
Stavanger-deklarasjonen
Forskere har sett på hvordan digitalisering påvirker måten vi leser og forstår tekster på, og hvilke utfordringer og funn som er knyttet til dette.
DigiHand
DigiHand er forskningstudier som undersøker hvordan bruk av nettbrett og ulike skriveverktøy påvirker elevenes håndskrift og skriveutvikling i første og andre klasse.
GrunDig
Kunnskapssenter for utdanning (KSU) ved Universitetet i Stavanger har gjennomført en forskningsbasert kunnskapsoppsummering om digitalisering i grunnopplæring. Prosjektet er et samarbeid med forskere ved Universitetet i Oslo og Høgskulen i Volda.
GrunDig - Digitalisering i grunnopplæringen (PDF)
Kan læring bli bedre med både ark og app?
«Skjermene i barneskolen bekymrer foreldre og politikere. Både i Norge og Sverige bevilges det nå mer offentlige midler til trykte læremidler. Er dette forskningsbaserte beslutninger? Hva vet vi egentlig om balansen mellom papir og skjerm i norske klasserom?»
Kan læring bli bedre med både ark og app? (Forskersonen.no)
Hva sier forskningen om skjermbruk på skolen?
Hva sier forskning om skjermbruk i skolen? Vet skolene hvordan de skal bruke skjermene til læring? Brukes de for mye? Hvilke verktøy er det barna faktisk trenger å lære? Og blir de gamingavhengige av å bygge i Minecraft på skolebenken?
Hva sier forskningen om skjermbruk på skolen? (Podcast fra Foreldrerådet)