Kommunens beredskapsarbeid

Kort fortalt

  • Kommunen har utarbeidet beredskapsplaner for å effektivt kunne håndtere eventuelle kriser, ulykker og katastrofer.
  • Planene består av en overordnet plan, og planer og rutiner for de enkelte delene av virksomheten som bygger på fire grunnleggende prinsipper.
  • Kommunens kriseledelse blir satt i tråd med kommunens beredskapsplan når det oppstår uønskede alvorlige hendelser som krever en bred håndtering fra kommunens side.

Forberedt på uønskede hendelser

Alle kommuner kan bli rammet av hendelser som kan gjøre stor skade på mennesker, miljø og eiendom.

Samfunnsviktige funksjoner som for eksempel helse, vann eller strømforsyning er sårbare for ekstraordinære belastninger. Ved å forberede seg på å håndtere slike hendelser, kan kommunen redusere konsekvensen betydelig.

Dette gjør vi ved å arrangere eller delta på øvelser og å utarbeide risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) for en rekke tenkte scenarioer.

For å kunne reagere rasjonelt og effektivt i kritiske situasjoner har kommunen utarbeidet et beredskapsplanverk for å håndtere kriser, ulykker og katastrofer.

Planverket består av en overordnet plan, og planer og rutiner for de enkelte deler av virksomheten.

Prinsipper for beredskapsarbeidet

Beredskapsarbeidet bygger på fire grunnleggende prinsipper:

  • Ansvarsprinsippet - den som har ansvar i en normalsituasjon, har også ansvar når det inntreffer en ekstraordinær hendelse.
  • Likhetsprinsippet - den organisasjonen som håndterer kriser skal være mest mulig lik den daglige organisasjonen.
  • Nærhetsprinsippet - kriser skal håndteres på et lavest mulig nivå.
  • Samvirkeprinsippet - krisehåndtering, beredskap og forebygging skal sikres ved et best mulig samvirke med andre. 

Kriseledelsen

Kommunens kriseledelse blir satt i tråd med kommunens beredskapsplan når det oppstår uønskede alvorlige hendelser som krever en bred håndtering fra kommunens side.

Kommunens ledelse ved ordfører og kommunedirektør beslutter å sette kriseledelse basert på en helhetlig vurdering av situasjonen.

Kommunens kriseledelse består av:

  • Ordfører
  • Kommunedirektør
  • Medlemmene av kommunedirektørens ledergruppe (kommunalsjefene)
  • Kommunikasjonsleder
  • Beredskapleder
  • Kommuneoverlege

Kommunens kriseledelse vil, avhengig av typen krise, kunne forsterkes med representanter fra samarbeidende etater og virksomheter, for eksempel politi eller brannvesen.

Psykososialt kriseteam

Kommunens psykososiale kriseteam har som formål å være tilgjengelig for de som har behov for psykososial støtte og omsorg ved større ulykker, alvorlige hendelser/kriser, eller katastrofer i Nordre Follo kommune, som involverer en eller flere av kommunes innbyggere og de som ellers oppholder seg i kommunen.

Kommunens psykososiale kriseteam er et tverrfaglig team bestående av prest og kommunalt ansatte fagpersoner fra ulike instanser i kommunen. Alle har kunnskap og erfaring med å bistå kriseutsatte.

Teamet kan aktiveres enten av politiet, legevakten, kommunedirektør eller fra kommunens beredskapsledelse.

Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Nordre Follo kommune

Kunnskap om risiko og sårbarhet (ROS) er vesentlig for å redusere sannsynligheten for at en uønsket hendelse inntreffer, og for å redusere konsekvensene hvis den inntreffer.

Gjennom en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse får kommunen både bedre oversikt over, og økt bevissthet om, risiko og sårbarhet. I tillegg får kommunen kunnskap om hvordan risiko og sårbarhet kan håndteres for å styrke samfunnssikkerhetsarbeidet.

Analysen er grunnlaget for både å redusere eksisterende risiko og forebygge nye risikoer gjennom samfunnsplanlegging og reguleringsarbeid, og utarbeidelse av kriseplaner.

Nordre Follo kommunes helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse ble oppdatert i juni 2023.

Helseberedskap

Helseberedskapen skal verne om befolkningens liv og helse, og bidra til at nødvendig helsehjelp, helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester kan tilbys befolkningen ved store kriser og katastrofer.

Kommunens planverk for helseberedskap består av flere interne delplaner som mange kommunale virksomheter er involvert i.

Overordnet helseberedskapsplan

Kommunens overordnede helseberedskapsplan beskriver organisering, roller, ansvar og myndighet i arbeidet med helseberedskap i kommunen som organisasjon. Den beskriver også varslingsrutinene i kommunen ved helsekriser, og organiseringen av støttefunksjonene som skal hjelpe helsetjenesten i en krisesituasjon.

Planen gir en felles begrepsforståelse som er viktig i beredskapsarbeidet. Den omtaler også eksterne aktører kommunen samarbeider med, som politiet, brannvesenet, AMK, Akershus universitetssykehus (Ahus), frivilligheten, Sivilforsvaret, Heimevernet og næringslivet.

Overordnet helseberedskapsplan