Er du bekymret for et barn?

Kort fortalt

Kontaktinformasjon

  • Barnevernstjenesten (kl. 08.00–15.30): 66 81 91 78
  • Barnevernets akutt-telefon: 40 00 09 47
  • Follo barnevernvakt (kl. 15.00–08.00): 91 71 96 15
  • Alarmtelefonen for barn og unge: 116 111
  • Chat: 116111.no

Er du privatperson, kan du være anonym når du ringer. Offentlige ansatte har ikke anledning til å levere anonym bekymringsmelding.

Hvem kan melde bekymring til barnevernstjenesten?

Privatpersoner som er bekymret for et barn, bør kontakte barnevernstjenesten.

Offentlig ansatte er i utgangspunktet bundet av taushetsplikt, men har meldeplikt til barnevernstjenesten i de mest alvorlige tilfellene.

Barn og foreldre kan også selv ta kontakt hvis de ønsker hjelp fra barnevernstjenesten.

De som oftest tar kontakt, er

  • foreldre eller andre i familien
  • skole eller barnehage
  • helsestasjon, sykehus eller lege
  • politiet
  • venner eller naboer

Det er ulike regler for hvordan og når du kan/skal melde fra om du er privatperson eller offentlig ansatt. Se hvilke regler som gjelder for deg nedenfor. 

Er du barn eller ungdom og har det vanskelig hjemme?

Du kan selv ta kontakt med oss. Det kan også være lurt å spørre om hjelp fra en voksen du stoler på.

Er du privatperson og bekymret for et barn eller en ungdom?

Privatpersoner kan melde fra til barnevernstjenesten om at et barn kan ha det vanskelig.

Det er ikke et krav at du har sett det meldingen din refererer til, men du bør kunne identifisere kilden til informasjonen.

Et rykte anser vi ikke som grunnlag for å åpne undersøkelsessak. De vanligste grunnene til at barn, unge eller voksne tar kontakt, er bekymring for

  • vold eller overgrep mot barn eller mellom foreldre
  • problemer med rus eller alkohol
  • psykisk sykdom
  • barn som får dårlig omsorg

Du kan melde fra til barnevernstjenesten skriftlig eller muntlig, via telefon eller ved å møte opp personlig. Du kan være anonym.

Er du offentlig ansatt og alvorlig bekymret for et barn eller en ungdom?

Som offentlig ansatt har du i utgangspunktet taushetsplikt. I noen tilfeller må taushetsplikten vike for meldeplikten til barnevernstjenesten.

Når har du plikt til å melde bekymring?

Hvis du har grunn til å tro at et barn eller en ungdom blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller utsatt for annen alvorlig omsorgssvikt, har du plikt til å melde bekymring til barnevernstjenesten.

Det samme gjelder hvis du har grunn til å tro at et barn har en alvorlig sykdom eller skade og ikke kommer til undersøkelse eller behandling, at et spesielt hjelpetrengende barn ikke får dekket sitt særlige behov for behandling eller opplæring eller at et barn vil bli utnyttet til menneskehandel.

Det er bare når du vurderer situasjonen som så alvorlig at det kan være aktuelt med tvangsvedtak fra barnevernstjenesten at meldeplikten utløses

Meldeplikten vil ikke inntre hvis årsaken til din bekymring er at du vurderer at familien kan ha behov for frivillige hjelpetiltak fra barnevernstjenesten. I et slikt tilfelle vil en bekymringsmelding være brudd på din taushetsplikt.

Høyt skolefravær vil isolert sett ikke være grunn til å melde bekymring. I slike tilfeller må den ansatte vurdere om fraværet skyldes alvorlig omsorgssvikt. Skyldes fraværet for eksempel mobbing eller manglende tilrettelegging i skolen, og det ikke er alvorlig bekymring for omsorgssituasjonen i hjemmet, vil en bekymringsmelding være brudd på taushetsplikt.

Lovens vilkår om «grunn til å tro» betyr ikke at du må være sikker på at barnet utsettes for alvorlig omsorgssvikt, men det må foreligge noe mer enn en vag og udefinerbar mistanke. Bekymringen må være begrunnet i konkrete forhold knyttet til det enkelte barnets situasjon.

Alvorlige atferdsvansker

Du har også meldeplikt når en ungdom har vist alvorlige atferdsvansker ved å begå alvorlige eller gjentatte lovbrudd, ved problematisk bruk av rusmidler, eller ved å ha vist annen form for utpreget normløs atferd.

Meldeplikt på bakgrunn av alvorlige atferdsvansker gjelder bare barn over en viss alder, da meldeplikten her er knyttet til atferd som tilsier behov for tvangsplassering på atferdsinstitusjon for ungdom. Atferdsvansker i barnehage og småskole vil derfor ikke utløse meldeplikt, med mindre du samtidig har grunn til å tro at det foreligger alvorlig omsorgssvikt.

Alle offentlig ansatte har plikt til å melde fra til barnevernstjenesten hvis lovens vilkår for meldeplikt er oppfylt

Du skal ha rutiner på din arbeidsplass for hvordan og i hvilke tilfeller du har plikt til å melde bekymring til barnevernstjenesten. Når plikten er utløst kommer også frem i lovhjemlene tjenesten din jobber etter og i barnevernsloven § 13-2. Som offentlig ansatt kan du ikke være anonym i en bekymringsmelding, men du kan drøfte selve situasjonen anonymt med barnevernstjenesten ved å ringe vår akuttelefon.

Meldeplikten er personlig. Hvis du mener det er grunnlag for å melde bekymring, har du en selvstendig plikt til å gjøre dette, uavhengig av om din leder deler din bekymring. Det er imidlertid ikke noe i veien for at du overlater til din leder å melde bekymringen.

Når må du ha samtykke fra foresatte?

Hvis meldeplikten ikke er utløst etter lovens kriterier, men du har bekymring for barnet, kan du melde bekymring i samarbeid med foresatte hvis de samtykker til det.

Hvis meldeplikten er utløst, trenger du ikke de foresattes samtykke, men foresatte bør alltid være informert om at det sendes en bekymringsmelding. Unntak er situasjoner hvor det er knyttet bekymring til vold eller seksuelle overgrep. Da skal bekymringen sendes til barnevernstjenesten uten informasjon til foresatte.

Slik sender du bekymringsmelding

Du kan sende bekymringsmeldinger digitalt, eller ved å fylle ut et pdf-skjema. 

Send bekymringsmelding digitalt

Ved å sende bekymringsmelding digitalt, kommer meldingen rett inn i barnevernstjenestens fagsystem. 

Send bekymringsmelding – skjema (PDF)

Fyller du ut bekymringsmeldingen i pdf, må du sende meldingen i posten fordi den inneholder sensitiv informasjon. Vår adresse er:

Barnevernstjenesten
Postboks 3010
1402 Ski

Hvis det haster, bør du også melde fra på telefon. Du kan ta kontakt med oss på telefon: 40 00 09 47.

Hva skjer med meldinger til barnevernstjenesten?

Barnevernstjenesten skal

  • henlegge meldingen hvis den er åpenbart grunnløs
  • starte undersøkelse hvis det er grunn til å tro at det er behov for tiltak etter barnevernsloven
  • henlegge meldingen hvis lovens vilkår ikke er oppfylt

Hvis vi vet hvem som har meldt bekymring, har vi anledning til å ta kontakt for mer informasjon innen en uke, før vi bestemmer om vi skal undersøke saken videre. 

Du får bekreftelse på at meldingen er mottatt innen tre uker, så lenge du ikke er anonym.  

Hva er dine rettigheter i en barnevernssak?

Foreldre med foreldreansvar og ungdom over 15 år har fulle partsrettigheter

Det betyr blant annet at du har rett til innsyn i alle dokumentene barnevernstjenesten har. Du har også samtykkerettigheter til innhenting av informasjon og til frivillige tiltak.

Er du forelder uten foreldreansvar?

Da har du delvise partsrettigheter. Det betyr at du har rett til innsyn i alle dokumenter som gjelder barnet og deg selv direkte, men ikke i dokumenter som gjelder den andre forelderen.

Rett til å klage

Du kan klage til Statsforvalteren i Oslo og Viken hvis du mener at barnevernstjenesten ikke ivaretar dine rettigheter.

Du kan enten ringe eller skrive til Statsforvalteren. Du kan også ta kontakt med oss hvis du trenger hjelp til å utforme klagen.

Lover og retningslinjer

Kontaktinformasjon

Barnevernets akuttjeneste

Telefon: 40 00 09 47 (mandag–fredag kl. 08.00–15.30)

Barnevernvakten

Telefon: 91 71 96 15 (alle hverdager kl. 15.00–08.00, helger og høytider hele døgnet)

Barnevernstjenesten

Besøksadresse: Kolbotnveien 23, 5. etasje

Postadresse
Postboks 3010, 1402 Ski 
Telefon 66 81 91 78

Send e-post til Barnevernstjenesten

Ikke skriv personsensitiv informasjon i e-post.