Grevling og ville dyr i tettbygde strøk

Grevling i hagen

Er grevling farlig?

Grevling er det største rovdyret de fleste av oss får oppleve ute i norsk natur. Selv om de er rovdyr, utgjør de sjelden noen fare for verken voksne, barn, katter eller hunder.

Som andre ville dyr kan grevlinger forsvare seg og ungene sine hvis de føler seg truet eller blir jaget.

Tegn på grevling i hagen

Innimellom dukker det opp grevling i bebygde områder i søken etter mat eller en partner. Typisk vil grevling etterlate seg mange små, sylindriske hull i plenen etter å ha gravd etter meitemark og larver.

Andre tegn på at det er grevling som er på besøk, er utgravde hi under bygninger/terrasser, bjørnelignende fotspor i området og kloremerker på trær.

I urbane strøk er det heller ikke uvanlig at grevlinger har spesialisert seg på søppel, og derfor velter eller roter i søppelkasser.

En positiv side ved å ha grevling i hagen er at de kan gjøre nytte for seg ved å spise brunsnegler, oldenborrelarver, smågnagere og andre arter som gjerne er uønsket i hager.

Tiltak mot grevling i egen hage

Som regel forsvinner grevlinger av seg selv etter noe tid. Du kan også gjennomføre tiltak som kan bidra til at de finner et nytt sted å være: 

• Hold hagen din lys og åpen. Da vil det være færre steder der grevlingen trives. Grevling lager ofte hi under mørke terrasser eller på gjengrodde steder.
• Fjern nedfallsfrukt og annen tilgang på mat
• Sørg for at søppeldunker og matavfall er tett og sikret mot velting.
• Sett på en radio ute, heng ut strimler av plast eller aluminiumsfolie, eller sett ut bokser med sterk lukt. Uvanlig lyd og lukt er ikke populært hos grevlingene.
• Legg ut presenning på plenen i noen dager.
• Sett opp lys med bevegelsessensor.
• Tett igjen inngangene til hi under bygninger og terrasser. Hi under bygninger eller terrasser er som regel kun soveplasser nær områder med god mattilgang, og kalles gjerne sekundærhi. Vær helt sikker på at det ikke er grevlinger som blir stengt inne! Dette bør derfor kun gjøres om natten i august og september, når grevlingen ikke har unger eller sover vintersøvn. Etter naturmangfoldloven er det forbudt å ødelegge eller tette igjen hi som ikke påfører skade, for eksempel grevlinghi i nærskogen.

Det er ikke tillatt å fange grevling og flytte den til et annet sted uten tillatelse fra Miljødirektoratet.

Skadefelling – en siste løsning

Avliving er absolutt siste utvei, og krever blant annet at forebyggende tiltak er gjennomført på forhånd.

Å ønske ville dyr vekk er ikke grunnlag for skadefelling, og i tråd med viltforskriften § 3-3 må følgende betingelser være oppfylt:

• skaden er eller kan bli av vesentlig økonomisk betydning
• skadeforebyggende tiltak er i rimelig utstrekning forsøkt, vurdert ut fra hvilke verdier som skal beskyttes og kostnadene ved alternative tiltak
• uttaket rettes mot skadegjørende individ
• uttaket er egnet til å stanse eller vesentlig begrense skadesituasjonen
• uttaket ikke truer bestandens overlevelse

Du er selv ansvarlig for å sette deg inn i vilkårene i viltforskriften om skadefelling og for lovlig utøvelse. Du har i tillegg plikt til å rapportere om eventuelle skadefellinger til kommunen, uavhengig av eventuell søknadsplikt.  

Vi må akseptere en viss sameksistens

Arealendringer og tap av naturlige leveområder kan gjøre det vanskeligere for ville arter å unngå mennesker og bebygde områder. Vi må derfor tolerere at vi får besøk av viltlevende dyr i hager og boligområder i ny og ne.

Ville dyr i nærmiljøet gir muligheter for fantastiske naturopplevelser. Samtidig stiller det krav til oss mennesker om å respektere dyrenes naturlige atferd.

Noen kontakter kommunen og ber oss om å sette inn tiltak mot grevlinger eller andre ville dyr. Naturmangfoldloven og viltforskriften setter begrensninger for hva vi i kommunen kan gjøre.

Vi kan ikke avlive eller fjerne viltlevende dyr uten hjemmel i lov. Naturmangfoldloven sier også at man skal unngå unødig jaging og skade på viltlevende dyr og deres reir, hi eller bo.  

Hvor kan jeg lese mer?

For mer informasjon om grevlingbesøk i hagen, anbefaler vi at du leser nettsiden og brosjyren til Oslo kommune Bymiljøetaten.

Har du problemer med en annen art og ønsker noen råd? Se Miljødirektoratets veileder om vilt som gjør skade for mer informasjon.

Kontaktinformasjon

Har du noen spørsmål eller opplever vanskeligheter med ville dyr?

Ta gjerne kontakt med oss via vårt postmottak, telefon 02178 eller e-post postmottak@nordrefollo.kommune.no, eventuelt med kopi til kommunens viltforvalter Hanna Utseth.