Slik jobber vi med digitale enheter

Kort fortalt

  • Skolen skal støtte elevene i å utvikle digitalt medborgerskap.
  • Digitale enheter gir mulighet for å undervise på ulike måter. Det kan bidra til større variasjon, individuell tilpasning og relevans for elevene.  
  • Skolen bestemmer hvilke læremidler, ressurser og verktøy de bruker i undervisningen. 
  • Elevene skal lære å lese og skrive, både på papir og skjerm.  

Hvorfor har vi digitalisert skolen? 

Skolens formål er å forberede barna til å delta i samfunnet på en meningsfull måte. Dette for å videreføre demokratiet, hjelpe elevene med å tilpasse seg sosialt og gi dem med dokumentasjon på hva de kan.

For å oppnå dette har skolen blitt digitalisert på lik linje med resten av samfunnet. Skolen skal speile samfunnet og peke retning for utviklingen.   

For å lykkes må elevene utvikle digitalt medborgerskap. Dette innebærer kunnskap og ferdigheter som gjør dem i stand til å være aktive, ansvarlige og respekterte deltakere i det digitale samfunnet.     

Digital medborger 

Skolens oppgave er å støtte elevene i å utvikle digitalt medborgerskap. Det oppnår vi gjennom arbeidet i, og på tvers av fag. I tråd med læreplanen har vi identifisert fem kompetanseområder eleven må utvikle.

Områdene inkluderer kunnskaper, ferdigheter og holdninger knyttet til det digitale samfunnet. 

Skape og produsere 

  • Lære seg og bruke nye verktøy 
  • Uttrykke seg gjennom digitale verktøy 
  • Bruke digitale verktøy kreativt og innovativt 
  • Forholde seg til opphavsrett og GDPR   

Samhandle og kommunisere 

  • Kommunisere og ytre seg på digitale plattformer og flater 
  • Samarbeide på ulike digitale plattformer 
  • Beherske ulike støttefunksjoner for kommunikasjon   

Kildebruk 

  • Finne og bruke informasjon 
  • Kritisk vurdere informasjon 
  • Kildens sikkerhet med tanke på GDPR og datasikkerhet 
  • Referere til kilder og ressurser   

Digital livsmestring 

  • Bruke digitale verktøy og løsninger 
  • Lære nye digitale løsninger 
  • Kontroll over egen digital identitet 
  • Holdninger til digital mobbing og krenkelser 
  • Utvikle digital dømmekraft 
  • Uenighetskompetanse på digitale flater   

Digital bevissthet 

  • Forhold til hvordan teknologi påvirker verden 
  • Reflektere over etiske utfordringer med digital påvirkning 
  • Kunnskap om algoritmer i samfunnet og digital reklame 
  • Bevissthet om hvordan eleven påvirker andre digitalt 
  • Bevissthet om digitale sosiale liv   

Plan for arbeidet med elevenes digitale kompetanse

Lærere i kommunen har laget en progresjonsplan for arbeidet med elevenes digitale kompetanse. Progresjonen støtter seg på kompetansemålene i læreplanen og ferdigheter som kreves for å nå disse. 

Plan for elevenes digitale kompetanse (PDF) 

Læringsmidler og læringsressurser 

Elevene bruker ulike verktøy i læringen. Noen er laget for skole, andre ikke. Et pedagogisk spill som øver opp konkrete matematiske ferdigheter eller vokabular, er eksempel på verktøy laget for læring.

Blyant, papir, datamaskin og iPad er eksempler på verktøy som brukes i skolen, men som ikke er spesifikt laget for læring. Økt digitalisering i skolen har ført til mer bruk av såkalte læringsressurser. Se figur fra Gilje, Gepp 2019:   

Analogt og digitalt

Læreplanen vektlegger behovet for både analoge og digitale læremidler og læringsressurser. Skolene og lærerne velger selv hva de vil bruke i undervisningen. Innkjøp skjer etter grundige prosesser, blant annet ved å benytte Utdanningsdirektoratets verktøy for kvalitetsvurdering av læremidler.  

Ved innføring av ny læreplan i 2020 prioriterte mange forlag digitale læremidler og utviklet egne digitale plattformer. Disse er tilpasset læreplanen og inneholder læremidler for de fleste fag.

Flere analoge læremidler manglet høsten 2020. Dette gjorde at mange skoler benyttet digitale løsninger.  

Hva som er økonomisk lønnsomt, avhenger av ulike faktorer. En digital lisens må fornyes årlig, mens en analog bok har lenger varighet. Etter tre til fem år er boken vanligvis billigst.   

En fordel med boken er at den er fysisk og enkel å bruke. Svakheten er at den ikke kan oppdateres kontinuerlig. Bøker kan også gå tapt eller bli ødelagt.

Digitale læremidler er alltid oppdatert og kan tilpasses til den enkelte elev. Elever kan imidlertid oppleve digitale læremidler som uoversiktlige og rotete.  

Hva foretrekker elevene?

Forskning viser at fag og trinn har betydning for hvilke læremidler elevene foretrekker. Generelt sett ser det ut til at elevene foretrekker analoge læremidler i matematikk og naturfag, mens de foretrekker digitale læremidler i samfunnsfag, engelsk og KRLE. Dette vil likevel variere fra klasse til klasse og fra lærer til lærer.

Når elever foretrekker å lese oppgaver analogt, for eksempel på prøver og eksamen, skyldes dette ofte arbeidsflyten på digitale enheter. De ønsker å se flere dokumenter samtidig. Det er viktig at elevene utvikler strategier for god arbeidsflyt.  

iPad og bærbar PC

Elevene på barneskolene i Nordre Follo bruker iPad, mens elevene på ungdomsskolen bruker PC. Valg av teknologi bygger på kunnskapssyn, læringssyn og andre pedagogiske begrunnelser.  

PC har fordeler når elevene hovedsakelig jobber med skrift, men gir også muligheter for bruk av bilder og lyd. En større skjerm har fordeler når elevene arbeider med flere programmer og dokumenter samtidig.  

iPad gir en likeverdig tilnærming mellom skrift, lyd og bilde, og er enklere å ta med seg.

Ifølge forskning (GrunDig 2022) trives elevene med nettbrett i skolen, og dette kan bidra til et bedre klassemiljø. Samme forskningsrapport viser at elevene er delt i synet på om de foretrekker å skrive direkte på enheten, eller med eksternt tastatur. 

Lese- og skriveopplæring

Lese- og skriveopplæringen foregår både digitalt og analogt. Læreplanen i norsk etter 2. trinn sier at «Elevene skal kunne lese med sammenheng og forståelse på papir og digitalt, og bruke enkle strategier for leseforståelse» og «Elevene skal skrive tekster for hånd og med tastatur».

Læreplan i norsk (Udir.no)

Læreren tilrettelegger for læringsaktiviteter og avgjør når det er mest hensiktsmessig å bruke digitale verktøy eller papir for å ivareta kompetansemålene. 

Å lese tekst på papir og digitalt er en forutsetning for livslang læring. Det er også en forutsetning for å delta aktivt i samfunnslivet på en kritisk og reflektert måte.

Dette forutsetter at elevene får opplæring i alle sider av lesing og i ulike lesestrategier, både analogt og digitalt.    

Lese på digitale flater

Digitale tekster gir elevene ulike muligheter, men også noen utfordringer. Når elever jobber med digitale tekster, kan læreren lettere tilrettelegge og tilpasse tekstene til elevenes nivå uten at det blir synlig for medelever.

I tillegg har digitale tekster muligheter for lese- og skrivestøtte. Det kan gjøre tekstene mer tilgjengelig for elevene, for eksempel med skriftstørrelse, talesyntese og bildestøtte.  

Utfordringer ved digitale tekster kan være at det er lettere å bli distrahert og vanskeligere å få oversikt over teksten. Forskning viser at elever også kan overvurdere forståelse og læringsutbytte når de leser digitalt.

Det er derfor viktig å utvikle gode strategier og lære hvordan man bruker digitale tekster på en hensiktsmessig måte. 

Kommunale planer   

Skrive på digitale flater 

Å skrive på tastatur i begynneropplæringen har flere fordeler. Elevene skriver uten å måtte forme bokstaver og uten å måtte tenke på skriveretning og blyantgrep. De kan ha oppmerksomheten rettet mot andre sider av skriveprosessen, blant annet rettskriving og innhold.

Når elevene skriver med lydstøtte på tastatur, får de trening i å koble bokstav til riktig lyd. De kommer derfor tidlig i gang med å utforske skriftspråket og produsere egne tekster.

Dette kan motivere og gi en god innfallsport og støtte til lesingen. Å arbeide med digitale tekster gir også mulighet for å samskrive og bearbeide tekster i fellesskap.  

Når elevene skriver på iPad bruker de tastaturet. I tillegg er det viktig å eksperimenterer med bokstaver i lek og håndskrift. Skolen prioriterer systematisk arbeid for å utvikle funksjonell håndskrift på papir fra 2. trinn.

I den videre opplæringen legger læreren til rette for skriveaktiviteter både digitalt og på papir ut fra kompetansemålene de jobber med.    

Lese- og skrivestøtte 

De digitale enhetene og programmene elevene bruker har flere muligheter for lese- og skrivestøtte. Eksempler er stavekontroll, talesyntese og ulike innstillinger i tekstformatet som gjør tekstene mer tilgjengelig.

I tillegg har skolene ulike lese- og skriveprogram med spesielle støttefunksjoner. Elevene får opplæring og veiledning i lese- og skrivestøtte ved behov. 

Dysleksi

Elever med dysleksi har rett til tilrettelegging og kompenserende hjelpemidler. Foresatte søker NAV om programvare med lese- og skrivestøtte i samarbeid med skolen. Skolen sørger for opplæring i støtteprogrammene.   

Digital dømmekraft 

Elevene må lære seg å tenke kritisk og å ta gode valg når de bruker digitale verktøy. De må utvikle dømmekraft når det gjelder å vurdering av kilder, påvirkning fra digitale medier, valg av verktøy, påvirkning fra algoritmer, bruk av sosiale medier og sin egen digitale identitet.

Å utvikle digital dømmekraft tar tid og krever øvelse. Eleven utvikler dette alene og sammen med klassen, under veiledning fra lærer.   

Filter

Kommunen har ulike filter på digitale enheter for å beskytte elevene. Likevel vil noe uønsket innhold slippe gjennom. Elevene må utvikle et "filter" i hodet, en evne til å vurdere og velge hva de eksponerer seg for.

Når eleven blir mer erfaren og den digitale dømmekraften utvikles, kan filtreringen på enheten bli mindre restriktiv. Det er derfor flere begrensninger på enhetene på barneskolen enn på ungdomsskolen.   

Fordeler og muligheter 

Digitale enheter i klasserommet har endret undervisningen (GrunDig 2022). Teknologirike klasserom gir læreren nye muligheter og kommunens mål er at alle lærere skal få nødvendig opplæring til å utnytte teknologien på en god måte.

En utfordring er rask teknologisk utvikling. Vi er opptatt av at utviklere ikke skal styre undervisningen og prioriterer elevenes personvern før vi tar i bruk ny teknologi.    

Mer samarbeid 

Teknologi gir elevene bedre mulighet til å samarbeide. Når de redigerer felles arbeid diskuterer de kvaliteten på arbeidet. Dette er en form for kameratvurdering og kan bidra til selvregulert læring (Hopfenbeck), noe som er viktig for livet etter skolen.    

Elevaktive arbeidsformer  

Arbeid med digitale enheter har stort potensiale for elevaktive arbeidsformer:  

  • Fysisk aktivitet
  • Taktilt aktivitet  
  • Kognitivt aktivitet 
  • Sosialt aktivitet  

iPad gir gode muligheter for fysisk aktivitet da den er lett å ta med seg, blant annet for å filme praktiske aktiviteter. Elevene kan være sosiale i ulike programmer, eller ved å samarbeide på samme enhet.

Et eksempel på samarbeid er elever som programmerer digitale biler, som de sammen kjører rundt i klasserommet. Når elevene produserer ulike former for tekst på en enhet, er de kognitivt aktive.  

Økt motivasjon 

Elevene sier de blir mer motivert når de arbeider med digitale enheter (GrunDig 2022). En viktig grunn er at digitale enheter gir læreren større mulighet for å tilpasse undervisningen til elevenes interesser.

De kan i større grad velge selv gjennom å søke informasjon. I tillegg har elevene flere alternativer til å vise hva de har lært. Valgmuligheter bidrar til en mer virkelighetsnær og variert undervisning. 

Tilpasset undervisning

Teknologi gir mulighet for å tilpasse undervisningen til ulike behov og nivåer. Adaptive oppgavesamlinger gir neste oppgave ut fra hva elevene har svart tidligere og hva de mestrer.

Når elever jobber i og med teknologi, er det ikke like tydelig for andre hva de jobber med. Læreren kan utnytte dette til å differensiere oppgavene uten at det virker stigmatiserende.

Spesialundervisning kan derfor lettere foregå i klasserommet, noe som kan bidra til at flere elever føler seg inkludert. Lese- og skriveteknologi kan forsterke denne tilpasningen og støtte elevenes individuelle behov.         

Utfordringer   

Digitale enheter har mange distraksjoner som kan friste elevene. Det er lett å "spore av" på nettet og det kan være vanskelig å beholde konsentrasjonen når meldinger «popper» opp.

Det er viktig at elevene trener på å ikke la seg avspore. Lærere på barneskolen kan blant annet benytte programmer som styrer hvilke programmer og sider eleven skal arbeide med i de enkelte timene. 

Noe av det som kan forstyrre enkelte elever, benyttes imidlertid som læring for andre. Dette gjelder blant annet ulike spill. Ordet «spill» er derfor ikke lenger sperret i brannmuren.

En annen utfordring er at elevene kan overvurdere sin digitale kompetanse. Dette er komplekst og selv om elevene er «digitalt innfødt», er de ikke digitalt modne.   

Aktuell informasjon