Møt en av superheltene våre

«Yasin!»

Den lille jenta med musefletter og verdens største smil klistrer ansiktet inn i vinduet og tripper mens hun venter utålmodig på at pappa skal åpne døra.

Selv om pappa nok rager høyt på superheltskalaen, må han akkurat nå finne seg i å sitte i passasjersetet. For innenfor døra venter nemlig en annen helt: Pedagogisk leder Yasin.

Idet far rekker frem til håndtaket, spurter jenta glad inn og kaster seg inn i armene på sin store helt.

Oppdagelsesferd langs knapper og lyder

Klokken har så vidt bikket halv åtte på morgenen, og på avdeling Revehiet er det foreløpig ganske stille. Kanskje påfallende stille for en avdeling som huser 12 barn i alderen ett til tre og fire voksne.

Om det er nærheten til sommerferien som gjør at folk ikke haster like mye med levering, eller om varmen gjør at ting går litt saktere, vites ikke.

En liten gutt sitter og pusler med en musikkboks, og små fingre finner knapper som lager ulike lyder.

Flere oppgaver

På kjøkkenet står Linda og lager klar dagens frokost, som består av hjemmelaget havregrøt. Vikar Vivian kommer inn, samtidig som andre barn etter hvert blir levert.

En barnehageansatt i dag må gjøre flere oppgaver enn før, som å lage mat, vaske og brette sammen tøy og annet forefallende arbeid.

Dette tar dessverre bort tid sammen med barna. Før i tiden var dette oppgaver som ble gjort av andre, men i dag er dette lagt til de ansatte i barnehagen.

Den uutholdelige avskjeden

– Jeg har med gulrot til dere, roper en jente entusiastisk idet døra slås opp.

Hun er der for å levere lillebror sammen med far, og det er tydelig at hun selv har vært en del av Revehiet da hun var mindre. Men nå går hun på avdelingen for store barn, kan hun stolt fortelle.

Det er tydelig at tanken på at pappa skal dra på jobb er vanskelig for et lite barnesinn, og selv trøstende forsøk fra storesøster viser seg å være nytteløst. Fortvilte tårer renner nedover kinnet.

Linda trøster slik bare en barnehageansatt kan, og det tar ikke lang tid før guttens fortvilelse snus til nysgjerrighet når han får øye på to andre barn som leker med en bil.

Og før man vet ordet av det løper han og barnehagevennene hvinende rundt i avdelingen på små føtter. 

Superhelten

Så entrer han rommet. Med shorts, caps og et kledelig skjegg smiler han til barna, som spontant utbryter: «Yasin!».

Pedagogisk leder på Revehiet, Yasin Adareh, er et kjent ansikt i Tussestien barnehage. Han har ansvaret for avdelingens pedagogiske opplegg.

Han hilser på alle barna, før han går inn i garderoben for å hilse på de sist innkomne barna og observere leken som skjer der inne.

Det er da den lille jenta stormer inn og omfavner superhelten sin.

Relasjonsbygging

– Vi arbeider aktivt med å bygge trygge relasjoner mellom barn og voksne, da dette er et grunnlag for å skape inkludering, fellesskap og trivsel i barnegruppen, forklarer Yasin.

–  Når relasjonene og tryggheten er på plass, ser vi at barna lettere bruker energien sin til lek og utforskning. Vi ser også at dette trygger barna mer overfor eventuelt nye personer, som for eksempel vikarer.

Han forteller videre om hvordan et trygt miljø bidrar til at barnet blant annet lettere kommer inn i leken med hverandre.

Han forklarer samtidig at de legger mer fokus på fellesskapet mellom alle barna enn individuelle relasjoner mellom barn.

– Bekrefter følelser

–  Å være tilstedeværende, observant og tilgjengelig i møte med barna er en nøkkelfaktor for å forstå barnas behov og støtte deres utvikling. Vi ønsker å være til stede i de små øyeblikkene i hverdagen – som i garderoben, under måltider og i leken – fordi det er her relasjoner skapes og styrkes, sier han. 

Han legger til at barnehagen prioriterer å ha en god dialog med foreldrene for å gi dem tilbakemeldinger om hvordan barnet har det - enten via telefon eller melding - når det er behov og rom for å ha denne dialogen.

– Vi bekrefter og anerkjenner barnets følelser. For eksempel at det er ok å gråte når mamma eller pappa drar etter levering.

– Da vet barnet at det får støtte og tid til å kjenne på følelsene sine, i stedet for at vi voksne skal avlede dem.

En mektig diskusjon

Mens det forberedes til at barna skal gå ut, blir to av guttene stående i en diskusjon seg imellom. 

Diskusjonen er både heftig og intrikat, selv om temaet for oss voksne er umulig å oppfatte. Men de peker og gestikulerer, mens de står ved døra og titter ut på verden.

Lager sin egen plastelina

Ute blir det tydelig at sandkassen er dagens foretrukne arena for lek. Sandens appell virker å være tidløs, og fantasien får fritt spillerom der bøtter med sand blir til kaker, til ære for Linda som har bursdag denne dagen.

Yasin trekker inn sammen med noen av barna, og en annen tidløs klassiker trekkes frem: Plastelina. Og denne er til og med kortreist, for den er nemlig laget av en av de ansatte i barnehagen.

Og den hjemmelagede gule og rosa plastelinaen blir fort til kaker og iskrem, som Yasin og barna nyter i sommersola.

Tårefri farvel

Etter hvert som avdelingen gjør seg klar for å spise dagens lunsj, en lunsj som inntas i det grønne, er det på tide å forlate barnehagen og la dem fortsette dagen sin uten en kommunikasjonsrådgiver til stede.

Barna vinker entusiastisk farvel – helt fritt for tårer. 

Vi er stolte over hvordan Yasin og resten av personalet ser, trygger og anerkjenner barna. De er faglig trygge og gjør en utrolig viktig jobb.