Foto: Carsten Baekken
Landets første viltvakt med fagbrev i dyrefag jobber hos oss
Publisert: 17.06.2025
Oppdatert: 19.06.2025 kl.15.03
Av: Nettredaksjonen
Du har kanskje hørt om dem. Men vet du egentlig hva en viltvakt gjør? Og hva som kreves for å få stillingen? Kommunens viltvakter rykker ut til alt fra skadet vilt etter påkjørsler til veiledning om ville dyrs naturlige atferd.
Og nå har en av dem – som den aller første viltvakten i Norge – tatt fagbrev i dyrefag.
– En foregangskommune
Peder Zeiner Christiansen er en av kommunens viltvakter, og avla tidligere i vår fagprøven i det som kalles dyrefag. Dette er en utdannelse som blant annet setter søkelys på dyreatferd, trening og dyrehelse.
Fagbrevet krever at kandidatene har jobbet minst fem år fulltid med dyr, en kvalifikasjon Christiansen møter med glans etter over 20 års erfaring med hundetrening – både fra Forsvaret og i det sivile.
Viltvaktene er ikke fulltidsansatte, men går vakter for kommunen. En tjeneste alle kommuner er pliktige til å ha. Og da Christiansen – som lenge har jobbet for en utdanning innen dyrefag – tok kontakt med kommunen for å diskutere muligheten for å ta fagbrevet, var de ikke vonde å be.
– Nordre Follo er en foregangskommune i dette, og de kastet seg raskt på, forteller han. Læreplanen i dyrefag treffer jobben veldig godt, og omhandler både arbeid med ettersøkshundene våre og med vilt.
Stolt arbeidsgiver
Han forteller videre at den nye viltloven som er på trappene blant annet tydeliggjør kommunens ansvar og oppgaver knyttet til offentlig ettersøk med hund.
Han tror det vil bli enda mer aktuelt for også de andre viltvaktene å avlegge eksamen og etter hvert fagprøve.
Vi er veldig stolte over å ha landets første viltvakt med bestått fagbrev i dyrefaget i vår viltvaktgruppe.
- Hanne Utseth
Illustrasjonsfoto: Pexels
Hun legger til at de seks viltvaktene i kommunen alle har et stort ansvar når de er på jobb.
– De må kunne håndtere svært krevende situasjoner med store viltlidelser og høyt stressnivå hos involverte parter. Samtidig må de sørge for at verken forbipasserende eller egne ettersøkshunder utsettes for farlige situasjoner.
Vi synes derfor det er fint at dette viktige arbeidet, og ikke minst den unike kompetansen som kreves, anerkjennes som et fagområde innen dyrefaget.
– Mye ansvar
For å kunne få jobben må man være registrert jeger og ha en godkjent ettersøkshund. I tillegg må man ha bestått videregående kurs for ettersøk og kurs i arbeidsvarsling for arbeid langs vei.
Jobben som viltvakt er derimot både allsidig, spennende og innimellom trist. Hver gang et vilt er skadet, for eksempel etter en påkjørsel, rykker de ut for å lokalisere og vurdere skadene på dyret.
Men et skadet dyr vil ikke nødvendigvis bli funnet, og da må vakta ut med ettersøkshunden sin og finne det. Og er skadene alvorlige nok, må de gå til det skrittet og avlive viltet.
Det er mye ansvar som hviler på oss når vi rykker ut.
- Peder Zeiner Christiansen
Han forteller videre at de kan finne dyret i alt fra skogen til tettbebygde strøk.
Og det å skulle avlive et skadet vilt mellom hushjørner stiller litt ekstra krav til den som skal utføre den triste jobben med å lette dyrets lidelser.
– Det er ikke bare-bare å avlive et dyr, det må jo blant annet gjøres på en sikker måte. Dessuten stiller det store krav til personlige egenskaper. Viltvaktene må ofte ut om natten – gjerne alene med hund og våpen.
De må hele tiden vurdere mange faktorer som spiller inn, slik at alt foregår på en trygg måte.
Mange måter å møte publikum
Vakten varer normalt sett i en uke, og hvis du tror de stort sett sitter hjemme og ser på fjernsyn og hever lønn, så tro om igjen.
Faktisk er Nordre Follo en av de kommunene der viltvakta har flest oppdrag i løpet av et år, og disse kan variere fra påkjørt vilt langs hovedveiene til aggressive fugler eller sågar huggorm som har forvillet seg inn til en skole.
Viltvaktene veileder ofte om hvordan ville dyr opptrer i naturen og hvordan de påvirkes av menneskemøter.
– Vi møter publikum på veldig mange måter, alt fra de som holder et påkjørt rådyr i armene sine til de som synes dyra er kommet litt vel nært inn på dem, sier Christiansen, og forklarer at vi har veldig mange dyr tett innpå oss.
Og menneskers handlinger påvirker dyrene i veldig stor grad.
– Viltvaktene merker jo hvordan for eksempel endringer og inngrep vi mennesker gjør i naturen påvirker viltet. Dersom du skulle være så uheldig å, for eksempel, kjøre på et dyr så kontakter du først og fremst politiet.
Du vil ikke bli straffet for å ha kjørt på et vilt dyr ved et uhell, men det kan være straffbart å la være å melde fra.
Les mer om hvordan du skal forholde deg hvis uhellet har vært ute.
Meld deg på nyhetsbrevet vårt!
Få informasjon om det som skjer i kommunen rett i innboksen din!
Publisert: 17.06.2025
Oppdatert: 19.06.2025 kl.15.03