I en rickshaw i sola

Når du tenker rickshaw, vandrer kanskje tankene til varme sommerkvelder i det sørøstlige Asia. Eller til eviglange flate veier i Danmark.

Nordre Follo er muligens det siste stedet du tenker på. Men la oss lede deg til en solfylt formiddag på Greverud. Og en reise gjennom et lokalt landskap som innbyr til sinnsro og trim.

Ut på tur – definitivt ikke sur

Thea Anine Enger er kulturansvarlig på Greverud sykehjem. Denne tirsdagen er det noen av hennes beboere som skal få gleden av å bli med de frivillige på en sykkeltur.

Tre Christiania-sykler står på rekke og rad utenfor sykehjemmet, og de frivillige spøker og ler sammen med Thea, der de gjør seg klare til dagens tur i kulturlandskapet som omgir Greverud.

Mange støttespillere

Syklene ble kjøpt inn i perioden mellom 2015 og 2018, men var ikke så mye i bruk i starten. Av den grunn ble det inngått et samarbeid mellom Frivilligsentralen og Greverud, Høyås og Kolbotn omsorgsboliger.

Lions var med fra starten som støttespillere, og vedlikeholdet av syklene – som er en kostbar affære – skjer i samarbeid med frivillige som får opplæring i vedlikehold.

Ny sykkel – takket være bidragsytere

Da behovet for en ny sykkel meldte seg, kom Oppegård Rotary Club på banen med et stipend, som gjorde at en helt ny rickshaw kunne bestilles fra Danmark.

Også Oppegård Husflidlag bidro med overskuddet fra salg på julemarked, i tillegg til penger samlet inn av Sykehjemmenes venner. Andre viktige bidragsytere har vært Landstormen, Santitetskvinnene og private givere.

Gevinst

– For beboerne våre betyr dette alt, slår Thea fast.

– Det sosiale blir vel så viktig, sier frivillig Øyvind Warren.

Hun sitter sammen med frivillig Øyvind, som er en av flere fra Frivilligsentralen som ukentlig tar beboere ved de tre sykehjemmene nord i kommunen med på turer. Han er ikke i tvil om gevinsten som ligger i disse sykkelturene.

– For meg gir dette utrolig mye, sier han.

– Vi får gjort en innsats for andre, og brukerne får virkelig et lyst øyeblikk i livet.

– Sabla travelt

At en tilværelse på sykehjem preges av mye stillesitting, er dessverre en kjensgjerning. Thea påpeker at et slikt tilbud bøter på noe av dette.

– Mange er for eksempel dårlig til bens, eller sitter i rullestol. Men alle får plass på syklene, så et slikt tilbud diskriminerer ikke, sier hun.

Thea Anine Enger er kulturansvarlig på Greverud sykehjem. Denne tirsdagen er det noen av hennes beboere som skal få gleden av å bli med de frivillige på en sykkeltur.

Å sitte i rickshawen på en vakker sommerdag, kjenne vinden kjæle mot ansiktet og ta inn over seg omgivelsene rundt, er noe både hun og Øyvind mener er viktig for pasientene – og de frivilliges – ve og vel.

– Det sosiale blir vel så viktig, sier han.

– Det betyr veldig mye at vi har dette, fortsetter han. – Faktisk er det sabla travelt innimellom.

Kyndige piloter

En reportasje som dette blir nesten nytteløst uten å selv teste tilbudet, så vi spenner på oss sykkelhjelmen (sikkerhet må tross alt stå i høysetet – red.anm.) og setter oss foran, mens Øyvind på kyndig vis klargjør sykkelen til dagens tur.

Med strålende junisol som følgesvenn, skrider vi til verks langs veiene. De elektriske syklene går som en drøm, og «pilotene» fører dem på et vis som skulle tilsi at de aldri har gjort noe annet.

Fra sykkelen oppdages nye steder, og kjente plasser blir sett på fra helt andre vinkler.

To beboere fra Greverud sykehjem sitter i de andre syklene, og langs veien vinkes det fra fotgjengere, fra hager og fra biler. De to eldre herrene i de andre syklene stråler, og humøret smitter over på alle vi passerer.

Modifisert til Nordre Follo

Turen går langs stier, mellom trær og bondegårder. Hestene på beite ser et øyeblikk opp der følget passerer, innen de går tilbake til å fortære smørblomster og gress.

Turen går langs stier, mellom trær og bondegårder.

Fra sykkelen oppdages nye steder, og kjente plasser blir sett på fra helt andre vinkler. Syklene, som egentlig er bygget for Københavns endeløse flater, kan Øyvind fortelle er modifisert med kraftigere motor, for å håndtere det noe mer kuperte terrenget i Nordre Follo.

Etter en liten kafferast i landlige og vakre omgivelser – med nysgjerrige og høyst lite sky høner som selskap – går ferden tilbake til Greverud sykehjem. Utenfor står Thea og ønsker følget velkommen, og beboerne har fått en opplevelse de garantert tar med seg i ukesvis. Smilene sitter løst, hos både beboere, ansatte og de frivillige.

– Gøy

Greverud sykehjem har hatt tilbudet siden 2016, og ifølge Thea er det ikke vanskelig å rekruttere frivillige – ei heller å beholde dem.

– Dette er jo skikkelig gøy!

– Turene tilpasses etter hvor mye deltakerne klarer, forklarer hun.

– Tiltaket er utelukkende positivt, og når de kommer tilbake er det alltid med et smil.

– Klør i beina

Syklene ruller så lenge været tillater, ofte fra april og helt ut i oktober. Øyvind innrømmer at det blir litt rastløshet blant de frivillige når vei og føre ikke er særlig sykkelvennlig.

– Det klør i beina når våren nærmer seg, ler han, men legger til at de har klart å finne en måte å stagge noe av savnet på.

– I garasjen på Kombo (Kolbotn omsorgsboliger – red.anm.) er det mulig å sykle litt rundt, så da øver vi på vinteren.