Amundsen og kappløpet mot Nordpolen

Med luftballong til Nordpolen

Det var flere forsøk på å nå Nordpolen luftveien. Det aller første forsøket ble gjort med luftballongen «Örnen», som tok av fra Danskøya den 11. juni 1897. Bak sto den svenske ingeniøren Salomon August Andrée og et lite mannskap på to personer, men mye gikk galt tidlig.

Allerede ved start gikk deler av slepelinen, som skulle brukes for å styre luftballongen, i stykker. Etter drøyt to dagers ferd strandet ekspedisjonen på isen i Polhavet. Den fuktige luften frøs til is og nedisingen tynget ned ballongen. Først 30 år etter ble restene etter Andrées ekspedisjon funnet på Kvitøya, lengst øst på Svalbard. De opplevde aldri å nå polpunktet.

Amundsen tar flysertifikatet

Amundsen derimot, var optimistisk med tanke på å nå Nordpolen luftveien. Han var svært interessert i bruken av moderne teknikk på polarferder og allerede i 1909 vurderte han muligheten for å nå Nordpolen med en drake.

Men det var først da han var på en foredragsturne i USA i 1913, at han for alvor fikk øynene opp for flyvningens muligheter. Da han kom hjem igjen ba han Forsvarsdepartementet om tillatelse til å lære å fly selv, noe han fikk, og den 11. juni 1914 tok han det første sivile flysertifikat i Norge.

Det skulle likevel gå over 10 år før han gjorde alvor av å nå Nordpolen med fly. Da var det allerede flere eventyrere som gjorde krav på å ha erobret polpunktet. Både Frederick A. Cook og Robert E. Peary hevdet å ha ledet den første ekspedisjonen til Nordpolen i 1908. Cook ble ikke trodd og etter hvert ble man usikre på, om også Peary hadde nådd frem.

Et dramatisk forsøk

I mai 1925 gjorde Amundsen sitt første forsøk på å nå Nordpolen med de to flybåtene «N 24» og «N 25». De fikk en rolig start fra Ny-Ålesund på Svalbard, men det ble brått alvor. Flyene måtte lande på 87°44' nord, men fikk store vanskeligheter med å komme seg i lufta igjen. «N 24» var skadet og måtte etterlates. Da besetningen skulle ta seg rundt ei råk og over til «N 25», gikk to av medlemmene gjennom isen og holdt på å drukne.

Det tok lang tid å få bygget en provisorisk startbane for flyet som var igjen. Først 15. juni kunne de ta av, på en rullebane laget av is. Hendelsen gjorde at flyet snudde om og gjorde vendereis mot Spitsbergen. Drømmen om Nordpolen måtte vente.

Med luftskipet «Norge» mot Nordpolen

Men allerede året etter, var Roald Amundsen i lufta igjen. Denne gangen i et flunkende nytt luftskip bygget av italieneren Umberto Nobile, Italias fremste luftskipsingeniør. Luftskipet, som var 106 meter langt og hadde en toppfart på 115 km/t, var bygget for Roald Amundsen og for en vellykket polarekspedisjon. Og den 12. mai kunne luftskipet «Norge», med besetningsmedlemmene Amundsen, Nobile og den amerikanske polarforskeren Lincoln Ellsworth, feire at de hadde passert det geografiske polpunktet. I motsetning til forsøket året før, var denne ferden uten ytre dramatikk.

Men etter turen ble Nobile og Amundsen uvenner om hvem som hadde æren for ferden. Var det mannen som hadde designet skipet eller polarhelten Amundsen, som fortjente hyllesten mest?

Amundsens motvilje mot å dele æren med Nobile førte til at den italienske ingeniøren planla en ny luftskipferd til Arktis, men denne gangen skulle det ikke bli like lett.

Internasjonal redningsaksjon

Luftskipet «Italia» lettet den 23. mai 1928 fra Ny-Ålesund og polpunktet ble nådd også denne gang. Hjemturen derimot, ble tragisk. Luftskipet fikk problemer og styrtet ned på havisen, hvor en mekaniker omkom, og radioforbindelsen opphørte.

Da ingen hørte fra Nobile, ble en storstilt redningsaksjon satt i gang. 23 fly og 20 skip fra sju forskjellige nasjoner deltok i søket. Nobile selv ble plukket opp fra isen av den svenske flygeren Lundborg, mens den sovjetiske isbryteren ”Krassin” reddet sju andre av ekspedisjonens mannskap. De siste sju ble aldri funnet.

Amundsens siste reise

Leteaksjonen krevde i tillegg flere ofre. Roald Amundsen hadde kastet seg rundt for å bli med på redningsaksjonen. Sammen med fem andre tok han av fra Tromsø, i et fransk sjøfly av typen «Latham». De kom aldri frem til Svalbard. Og hverken flyet eller Amundsen har noen gang blitt funnet.

Den 18. juni 1928 har blitt stående igjen, som dagen da eventyreren Roald Amundsen forsvant sporløst i Polarhavet. Hva som egentlig skjedde med flyet og mannskapet under overfarten, er fortsatt ukjent.

Roald Amundsens hjem Uranienborg, er nå blitt gjort om til et museum. Her kan man komme og lære om polarekspedisjonene han deltok i og det daglige livet hans på Svartskog. 

Foto: Ski historielag og Nordre Follo bibliotek